UTKAST til

HMS-manual for Lillehammer Ro- og kajakklubb

Utkast som vil bli: Redigert og gjennomgått av styret 2007

Dette er et arbeidsutkast vi ønsker at så mange som mulig i klubben leser igjennom og danner seg meninger om hvordan bør utformes. Utkastet har tatt utgangspunkt i tilsvarende HMS dokumenter fra OSI og NTNU.

1. Vedlegg 2 er gradering av kunnskap, noe som kan være vanskelig å bruke på tvers av alle aktivitetene våre

2. Vedlegg 3 kan være et enkelt skjema uten for mange felter for registrering, spesielt av nesten ulykker, slik at vi reflekterer over hva som kan skae.

3. Vedlegg 4 er en udatert risiko rapport for elvepadling. Vet ikke om tilsvarende rapporter finnes for de andre grenene vi er involvert i.

Styret i Lillehammer Ro- og kajakklubb, mai 2007

Innholdsfortegnelse

1) Innledning. 1

2) Relevante lover og regler 2

3) Mål for helse, miljø og sikkerhet 3

4) Virksomhetens organisasjon. 3

5) Aktiviteter i klubbregi 3

6) Risikoanalyse for aktiviteter 4

Vedlegg 2 - NIVÅ og hva som forventes / kreves av utøvere. 13

Vedlegg 3- Skjema for registrering av uønskede hendelser i LRKK. 13

Vedlegg 4: Risikovurdering for norsk elvepadling, skrevet av / dato??. 13

1) Innledning

Padling er en spennende, morsom og allsidig aktivitet, og antallet aktive utøvere har økt fra år til år. Som en aktiv klubb følger Lillehammer Ro- og kajakklubb et ansvar når det gjelder å vise gode holdninger og påse at all aktivitet i klubbregi skjer på en sikker og forsvarlig måte.

I 2005 laget padlegruppa i NTNUI et HMS dokument som et resultat av deres helse, miljø og sikkerhetsarbeid. I 2007 lagde OSI sin variant, som de har endret litt etter sine aktiviteter.

Vi har forsøkt å holde form og stil likt, så langt det passer, men har utvidet områdene for havpadling og roing som også er aktiviteter i vår klubb

Dette dokumentet skal være tilgjengelig for alle klubbens medlemmer, og det skal brukes aktivt som hoveddokument i sikkerhetsarbeidet.

Dokumentet skal gjennomgås minst en gang i året hvor det oppdateres og en vurderer om sikkerhets aspekter i klubben blir godt nok ivaretatt..

Styret i Lillehammer Ro- og kajakklubb,

mai, 2007

2) Relevante lover og regler

FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961206-1127.html

LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19760611-079.html&4

Sikkerhetsregler for Lillehammer Ro- og Kajakklubb, vedtatt 30. mai 1994, endret 1. mai 2000.

http://lrkk.no/Regler/Lrkk-Sikkerhet.htm

Ferdselsregler i Lågendelta i perioden 15. april til 15. mai

Fylkesmannen i Oppland, 2004-2008

http://lrkk.no/Regler/Lrkk-Ferdselsregler-mai.htm

Nøkkeladgang til Lillehammer Ro- og Kajakklubb, Vedtatt 10. januar 1997, endret 1. mai 2002 og 27. juni 2006

http://lrkk.no/Regler/Lrkk-adgang.htm

Utlånsregler for Lillehammer Ro- og Kajakklubb, vedtatt 28. juni 1994, endret 1. mai, 14. juni 2002, 24. juni 2003 og 27. juni 2006

http://lrkk.no/Regler/Lrkk-utlaan.htm

3) Mål for helse, miljø og sikkerhet

Klubbens mål for helse, miljø og sikkerhet er null skade. Dette gjelder både på miljø og padlernes fysiske og mentale helse.

· Vi skal gjennom god planlegging og risikovurderinger sørg for at padling og roing foregår med så høy grad av sikkerhet som mulig.

· Ved systematisk opplæring av våre medlemmer vil vi arbeide for å skape høy grad av bevissthet vedrørende miljø og sikkerhet i elvepadling.

· Sikkerhet skal alltid være første prioritet.

· Vi skal aktivt samle informasjon om ulykker og nesten ulykker i vårt miljø, for å lære av dette.

· Vi skal ikke forsøple naturen i forbindelse med våre aktiviteter.

4) Virksomhetens organisasjon

Ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er i klubben fordelt på denne måten:

Leder

Overordnet ansvar for at hvert styremedlem utfører sine HMS oppgaver og at internkontrollsystemet blir gjennomført.

Utstyrsansvarlige

Ansvarlig for at utstyret fungerer etter hensikten og at det ikke er mangler eller feil som kan føre til skader eller ulykker.

Webansvarlig

Ansvar for at HMS rapporten er tilgjengelig for klubbens medlemmer, og at det er en oppdatert versjon som ligger på klubbens websider.

Kursansvarlig

Ansvarlig for at instruktører/veiledere er kjent med klubbens HMS-arbeid og formidler dette til kursdeltagerne.

5) Aktiviteter i klubbregi

For aktiviteter i klubbregi menes turer som er planlagt gjennom klubben og annonsert på klubbens hjemmeside (står på terminlisten).

Turer som er avtalt mellom utøvere gjennom klubbens nettverk regnes som utenfor klubbregi dersom det ikke er lyst ut som klubbtur på klubbens nettside. Dette vil da være en privat tur, og ansvaret ligger således på deltakerne.

For aktiviteter som skjer i klubbregi skal klubbens retningslinjer følges. Alle medlemmer som er med på klubbturer skal kjenne klubbens HMS-manual og sikkerhetsrutiner. Turer i klubbregi er karakterisert som enten en tur som ”Alle” kan være med på, en tur for de som er ”Noe øvet” eller bare for de som er ”Øvet”.

Med ”Alle” menes de som har gjennomført nybegynnerkurs eller tilsvarende. Dette er for å sikre at deltakerne har grunnleggende forståelse for sikkerhet, at de kan ta seg ut av kajakken.

”Noe øvet” vil her si at deltagerne har gjennomført Sikkerhetskurs eller tilsvarende, og har god forståelse av sikkerhe.

”Øvet” er en person som er på nivå som tilsvarer Videregåendekurs eller bedre. Personen har veldig god forståelser av sikkerhet på elv.

Av og til arrangeres turer med deltakere før de har vært på kurs; ”Bassengnivå”, men dette skjer under kontrollerte forhold.

”Bassengnivå” er personer som ikke har vært på tur tidligere og ikke har Nybegynnerkurs. Det forutsetter imidlertid at personen har deltatt på flere Bassengtreninger og har lært grunnleggende teknikk og av og til har fått til rulle i bassenget. På turer med ”Bassengnivå” er det alltid med instruktører som kan veilede og hjelpe de som ikke har vært på tur før.

Se også vedlegg 2 for nærmere beskrivelser om nivå og hva som kan forventes.

På enkelte turer kan det kreves at deltakerne har fullført sikkerhetskurs. Dette er opp til Turansvarlig å bestemme.

6) Risikoanalyse for aktiviteter

For aktiviteter på vann med farkoster drevet av muskelkraft

Innen de ulike vannaktivitetene har vi ulike risiko elementer. På Mjøsa har vi lav vanntemperatur om våren, vind og bølge-utfordringer. På turer til havet har vi mer vind og bølger samt strøm i enkelte tilfeller. For padling og roing på flattvann har vi mange felles utfordringer, mens forskjellige måter å møte og løse de. I elv finnes det allerede etablerte rutiner for de forhold som er spesielle i strømmende vann. I basseng har vi generelle utfordringer med å lære oss reglene!

6a) Elvepadling

Generelle anbefalinger:

Nedenfor presenteres noen grunnregler for padling i elv. Grunnreglene er knyttet til sikker padling i elv og må ikke oppfattes som absolutte regler. For å ivareta sikkerheten under padling er ferdigheter og vurderingsevne viktigere enn å følge absolutte regler:

Padling i elv forutsetter at padleren kan svømme, og er komfortabel med å være i vannet.

· Padling i stryk forutsetter at nødvendig opplæring er gjennomgått.

· Padlere på begynnernivå må alltid være sammen med erfarne padlere på elva.

· Ha alltid med nødvendig sikkerhetsutstyr; kasteline, førstehjelpsutstyr, slynger, karabiner, splittåre, etc.

· Organiser gruppa på en måte som ivaretar sikkerheten til hvert enkelt medlem i gruppa og gruppa som helhet.

· Synfar uoversiktlige stryk.

· Padle ikke over evne.

Sikkerhetsrisiko

Moment	Risiko	Tiltak
Nedkjøling (hypotermi)	Nedkjøling (hypotermi) er et vesentlig risikomoment ved padling i Norge, grunnet kaldt vær og vann selv om sommeren Kulde svekker padlerens styrke og evne til å bedømme situasjoner fornuftig. Dersom en person eksponeres for kulde over et lengre tidsrom, indikerer ukontrollert skjelving, redusert styrke, problemer med koordinasjon, problemer med å snakke eller apati at personen er nedkjølt.	Bekledning tilpasset temperaturen i vannet er essensielt for å forebygge hypotermi. Våtdrakt, ullundertøy, tørrtopp, våtsko, neoprenhansker og neoprenhette er ofte nødvendig. I tillegg kan det være lurt å ha med ekstra tøy i en vanntett pose. Dersom en padler er nedkjølt bør vedkommende få på seg mer klær, aktiviseres eller tilføres varme fra bål, kroppskontakt eller andre varmekilder.
Vannføring	Vannføring (vannpress) bør vurderes før hver padletur. Høy vannføring og vannpress er ikke nødvendigvis et faremoment. Flere av elvene i Norge er avhengig av flom for å kunne padles. Imidlertid kan for høy vannføring skape formasjoner som kan utgjøre en risiko, samtidig som det stiller høyere krav til padlerens vurderingsevne på elva.	Det er viktig å innhente informasjon om vannstand fra vannmåler før padleturen og vurdere dette opp mot tidligere erfaringer til gjeldende elv. Ved økt risiko knyttet til vannføring bør det foretaes en vurdering om turen skal gjennomføres, eventuelt om krav til deltakernes ferdighetsnivå skal høynes.
Underspylinger	Underspylinger skapes når vannet i elva strømmer inn under stein eller fjell med overheng. I de tilfellene der svømmere kan bli sittende fast under vann, utgjør underspylte steiner og fjell et risikomoment.	Vurdere om det skal bæres rundt hvis mulig.
Blokkeringer	Blokkeringer er en fellesbetegnelse for hindringer i elva. Den mest vanlige formen for blokkeringer er steinblokker. Blokkeringer utgjør nødvendigvis ikke en sikkerhetsrisiko. I tillegg til steinblokker kan blokkeringer være trær, wire, stolper/ pæler og brukar. Momentene utgjør en risiko i de tilfellene det er fare for at båten eller svømmer kan kile seg fast, at blokkeringen er underspylt, eller at enten svømmer eller båten kan bli presset mot blokkeringen.	Vurdere om det skal bæres rundt hvis mulig.
Valser	Valser oppstår når vann faller over en hindring og det skapes tilbakeskyll i bunnen av vannfallet. Ikke alle valser utgjør et faremoment - rodeopadling foregår ofte i valser, der utfordringen består i å ta horisontale og vertikale triks i valsa. Valser er kun farlige i de tilfellene de har nok kraft til å holde en svømmer. Farlige valser karakteriseres ofte ved at de har kraftige tilbakeskyll eller at strømmen trekker svømmeren mot midten av valsa.	Gjennom erfaring lærer man seg å skille mellom farlige og ufarlige valser. Padlere som ikke har denne erfaringen bør styre unna kraftige valser. Vurdere om det skal bæres rundt hvis mulig.
Fall og sklier	Både valser, blokkeringer og underspylinger kan forekomme i tilknytning til fall og sklier.	Vurdere om det skal bæres rundt hvis mulig.
Kraftverk og demninger	Kraftverk og demninger skaper ofte faremomenter i elva. Uavhengig av høyde skaper demninger rette valser som ofte ikke har noen utgang. Inntak av vann til turbinene utgjør et annet faremoment tilknyttet kraftverk. Den eneste måten å svømme ut av slike valser, er å svømme under tilbakeskyllet.	Man bør utvise stor forsiktighet i forhold til demninger og kraftverk. Vurdere om det skal bæres rundt hvis mulig, ofte bæres det rundt slike punkter.
Avstand assistanse/varsling	Avstand til varsling og hjelp, tilgjengelighet i tilfelle ulykker er viktige faktorer ved elvepadling.	Dette er viktig å vurdere for hvor risikovillige turleder/deltakere bør være. Ved vanskelig tilgjengelig område bør det vurderes nøye om turen skal
Risiko ved bæringer	Ofte er transport av personer og utstyr langs elvebredden nødvendig, enten i sammenheng med bæringer rundt punkter eller for å starte/avslutte turen. Dette kan medføre risiko for fall og utstyrsfall.	Utøvere bør sikre seg og utstyr på tilstrekkelig måte ved bæringer. Tilstrekkelig kunnskap om taubruk er viktig.
Svømming i elv	Svømming i elv er forbundet med risiko, det kan medføre nedkjøling, drukning og fysiske slagskader.	Sikre at alle deltakerne på turene kan svømme og er fortrolig med vann. Bruke vest, hjelm, våtdrakt reduserer faremomentene. Unngå å sette ned føttene på bunnen i vann i bevegelse.
Ikke komme seg ut av båten	Uerfarne padlere kan få problemer med å komme seg ut av kajakk.	Instruktør/veileder/ansvarlig bør sørge for at alle vet hvordan man kommer seg ut, samt informere om hanken på trekket som skal være tilgjengelig for padleren til enhver tid.

Miljørisiko

Moment	Risiko	Tiltak
Gyrodactilus Salaris	Spredning av Gyrodactilus	Informere medlemmer om faren for spredning og hvor smitten finnes, samt desinfisere utstyr etter kontakt med infisert vassdrag.

Metode for risikoanalyse ved turer i klubbregi
Anbefaler også å bruke risikoanalysemodellen også på turer som ikke arrangeres i klubbregi.

Se vedlegg 4: Risikovurdering for norsk elvepadling. Momentene overfor kategoriseres i tre kategorier; grønn, gul og rød. Disse vurderes i forhold til konsekvens og sannsynlighet for at uønskede hendelser skal skje.

Det er viktig å innarbeide risikoanalysemodellen i sine sikkerhetsrutiner slik at man enkelt og raskt får oversikt over risikofaktorer både før og underveis i padleturen. Risikofaktorene bør fortløpende vurderes og tiltak iverksettes om nødvendig for å senke risikoen.

Sikkerhetsutstyr

Utstyr er med på å bestemme hvilke sikkerhetstiltak som teknisk sett kan gjennomføres ved padling i elv. Uavhengig av vanskelighetsgrad på elva som skal padles, skal følgende sikkerhetsutstyr benyttes:

Hjelm	Hjelm som er laget for elvepadling. Hjelmen bør sitte godt på hodet, være godt polstret på innsiden og beskytte vitale deler av hodet. Med vitale deler av hodet menes tinning, øre-regionen, pannen og bakhodet.
Kasteline	Kasteline for å kunne redde svømmere fra land. Lina må minimum være 15 meter lang, og kan med fordel være på 18 eller 20 meter.
Førstehjelpsutstyr	Førstehjelpsutstyr for å kunne behandle eventuelle skader under padling. Du bør ha med plaster, sportstape, saks, bandasje, enkeltmannspakke, trekanttørkle og gasbind. Må pakkes i tørrpose.
Annet sikkerhetsutstyr	I elver som har momenter med høy konsekvensfaktor er ofte mer sikkerhetsutstyr nødvendig, som for eksempel karabinkroker, slynger, trinser og årekrok. Det er essensielt at den enkelte elvepadler er kompetent til å bruke sikkerhetsutstyret, for å ivareta egen og andres sikkerhet. Ved siden av sikkerhetsutstyr er følgende utstyr nødvendig:
Redningsvest	Redningsvest om er godkjent for elvepadling, som gjør at den har nødvendig oppdrift for å svømme i stryk. Vesten beskytter også kroppen mot slag og støt i elva.

Rednings punkter

Det arrangers sikkerhetskurs hvert år, som alle medlemmer oppfordres til å delta på. Personer som skal fungere som instruktører, aktivitetsledere eller tauere på nybegynnerkurs eller andre arrangementer skal ha gjennomført sikkerhetskurs minst en gang, og helst senest inneværende sesong.

Livredning med hjerte lungeredning (HLR) for veiledere/instruktører og ansvarlige. Alle bør kunne yte hjerte lungeredning ved drukning (HLR) og nedkjøling (hypotermi) og førstehjelp.

Egenredning: Padlere som er på nybegynnerstadiet, eller som padler elv opp til grad III, bør ha kunnskaper om egenredning. Padlere må være i stand til å svømme og kunne ta vare på seg selv i rennende vann. Elvepadling forutsetter at man er i stand til å svømme i elv, og at man kan forsere valser, stein og trær. Så langt mulig er det viktig å ha kontroll over eget utstyr under svømming. Å kunne eskimorulle er også en fordel, for å unngå lange svømminger. Det er en forutsetning at padlere på dette nivået padler sammen med personer som har mer erfaring.

Padling i elv på grad III+/ IV- eller høyere forutsetter at man kan rulle i elv. I tillegg må man i større grad være i stand til å utøve egenredning i kajakken, det vil si ferdigheter knyttet til å redde seg ut av valser, stein og trær. Det er svært viktig og beholde roen og handle fornuftig i kritiske situasjoner.

Redning fra båt: Under padling i elv er det sentralt at det til enhver tid er padlere på elva som kan bistå med å redde svømmere og utstyr.

Redning fra land: Elvepadlere må ha grunnleggende ferdigheter knyttet til bruk av kasteline. Sentralt her er redning av svømmer med kasteline. I tillegg er redningsmetoder ved fastkiling (pinning) viktig. Et eksempel her er bruk av Z-drag.

I padling i elv på grad III+/ IV- eller høyere er det også nødvendig at man er i stand til å iverksette forebyggende sikkerhetstiltak fra land. Eksempel er sikring av padler med line nedenfor risikomoment som sklie, fall eller valse.

6b) Flattvann/Hav

Generelle anbefalinger:

Utstyr og risiko varierer mye med årstiden og type aktivitet. Det er viktig å forstå hvordan man skal vurdere sikkerheten totalt. Farer ved havpadling er nedkjøling (hypotermi), navigasjonsproblemer ut fra vind, bølger og strøm, og andre fysiske skader.

· En bør ikke padle under forhold verre enn det en på forhånd har øvd og mestrer redningsteknikker i.

· En bør unngå å padle alene, uansett egne ferdigheter.

· Bruk alltid vest.

· Kle deg etter temperaturen i vannet, ikke lufttemperatur.

· Lanterner er påbudt om natta - unngå i mest mulig grad nattpadling.

· Ha alltid med nødvendig sikkerhets utstyr (pumpe, taueline åreflotør, nødbluss,

· reserve åre, kompass/GPS, kart).

· Sørg for at kajakken er i god stand og har vanntette skott foran og bak evt. flyteposer.

· Hør på værmeldingen.

· Planlegg turer på kart før du skal padle i nye områder.

Moment	Risiko	Tiltak
Nedkjøling (hypotermi)	Ved rundvelt ute på havet vil temperaturen si noe om hvor lang tid paddleren har før en bør være på land. Hvis en går rundt i et sund vil en drive med strømmen.	Ved padling i farvann hvor en må krysse kortere eller lengre strekninger bør en ha tørrdrakt og være flere i følge.
Temperatur (Vann og i luften)	Kan bidra til nedkjøling. Særlig på dager med varm lufttemperatur og lav vanntemperatur kan det være fare for nedkjøling ved en velt.	Kle seg etter forholdene, og da særlig med sikte på risiko for en velt.
Nedbør	Kan bidra til nedkjøling	Kle seg etter forholdene.
Bølger	Bølger kan bidra til at padleren velter, noe som kan medføre fare for drukning og nedkjøling, særlig i kombinasjon med vind.	Unngå å padle i større bølger enn man kan mestre. Holde seg nær land hvis dette ikke er mulig.
Vind	Øker faren for en velt og kan være direkte årsak til nedkjøling.	Unngå padling i mer vind en man kan mestre. Kle seg etter forholdene.
Strøm	Ut fra elveos eller rundt nes og i sund kan det oppstå strømmer på flatt vann som kan bli sterke og føre kajakken ut av kurs eller øke faren for velt	Planlegge padlingen slik at en traverserer strømmende vann på en trygg måte.
Annen båttrafikk	Annen båttrafikk kan representere fare for kollisjon.	Holde god avstand til annen båttrafikk og krysse farleder på oversiktlige steder. Padling i urent farvann reduserer risiko for å bli pårent av lystbåter!
Nattpadling	Båter ser deg ikke, eller med lanterne kommer de bort til deg for å se hvorfor det lyser.	Lys/ikke lys er en utfordring for oss som er minst. Lyset virker på den ene siden som en varsling, og på den andre som en magnet for noen som kommer i stor fart dor å se nærmere. Som paddler er du usikker på hvilken kategori båtfører det er. Hold eg nærme land.

Utstyr

Pumpe	Dette kan være nødvendig å ha med for å tømme vann fra kajakken.
Padlevest	Padlevest av tilstrekkelig kvalitet
Årepose	Åreposen er viktig særlig dersom man padler alene. Åreposen brukes som hjelp til egenredning.
Åreline	For å hindre at åren forsvinner er det nødvendig å bruke åreline.
Slepetau
Ekstra åre
Tørrdrakt
Padlevotter

Rednings punkter:

Det arrangers kurs hvert år på flere nivåer, som alle medlemmer oppfordres til å delta på. Personer som skal fungere som aktivitetsledere på nybegynnerkurs eller andre arrangementer skal ha gjennomført aktivtetslederkurs

Livredning med hjerte lungeredning (HLR) for veiledere/instruktører og ansvarlige. Alle bør kunne yte hjerte lungeredning ved drukning (HLR) og nedkjøling (hypotermi) og førstehjelp.

Egenredning: Padlere som er på nybegynnerstadiet, bør ha kunnskaper om og prøvd ulike teknikker for egenredning. Padlere må være i stand til å svømme og kunne ta vare på seg selv i vann. Å kunne eskimorulle er også en fordel, for å unngå lange svømminger. Det er en forutsetning at padlere på dette nivået padler sammen med personer som har mer erfaring.

Kamerat redning: Padlere bør ha kunnskaper om og ha prøvet ut et par teknikker for kamerat redning. Dette innbefatter tømming av havarert kajakk, og teknikker for å få havarist om bord. Det bør også trenes på å padle havarist oppå kajakken.

Sleping: I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å slepe en havarist og dette bør en trene på.

6c) Roing

Generelle anbefalinger:

Utstyr og risiko varierer mye med årstiden og type aktivitet. Det er viktig å forstå hvordan man skal vurdere sikkerheten totalt. Farer ved roing er som for annen vannsport: nedkjøling (hypotermi), drukning, og andre fysiske skader.

· En bør ikke ro under forhold verre enn det en på forhånd har øvd og mestrer redningsteknikker i.

· En bør unngå å ro alene, uansett egne ferdigheter.

· Ha alltid med vest

· Kle deg etter sjøtemperatur, ikke lufttemperatur.

· Sørg for at farkosten er i god stand og har vanntette skott foran og bak

· Hør på værmeldingen, les været

· Definer nærtur og langtur områder

Moment	Risiko	Tiltak
Nedkjøling (hypotermi)	Ved rundvelt vil temperaturen si noe om hvor lang tid roeren har før en bør være på land. Hvis en går rundt i et sund vil en kunne drive med strømmen.	En bør unngå å ro i farvann hvor en ikke enkelt kan svømme i land.
Temperatur (Vann og i luften)	Kan bidra til nedkjøling. Særlig på dager med varm lufttemperatur og lav vanntemperatur kan det være fare for nedkjøling ved en velt.	Kle seg etter forholdene, og da særlig med sikte på risiko for en velt.
Nedbør	Kan bidra til nedkjøling	Kle seg etter forholdene.
Bølger	Bølger kan bidra til at roeren velter, noe som kan medføre fare for drukning og nedkjøling, særlig i kombinasjon med vind.	Unngå å ro i større bølger enn man kan mestre. Holde seg nær land hvis dette ikke er mulig.
Vind	Øker faren for en velt og kan være direkte årsak til nedkjøling.	Unngå roing i mer vind en man kan mestre. Kle seg etter forholdene.
Strøm	Ut fra elveos eller rundt nes og i sund kan det oppstå strømmer på flatt vann som kan bli sterke og føre farkosten ut av kurs eller øke faren for velt	Planlegge roingen slik at en traverserer strømmende vann på en trygg måte.
Annen båttrafikk	Annen båttrafikk kan representere fare for kollisjon.	Holde god avstand til annen båttrafikk og krysse farleder på oversiktlige steder.

Utstyr

Redningsvest

Redningsvest skal alltid være med ombord

Rednings punkter:

Det arrangers kurs, som alle roere oppfordres å delta på. Personer som skal fungere som aktivitetsledere på nybegynnerkurs eller andre arrangementer skal ha gjennomført kurs.

Livredning med hjerte lungeredning (HLR) for veiledere/instruktører og ansvarlige. Alle bør kunne yte hjerte lungeredning ved drukning (HLR) og nedkjøling (hypotermi) og førstehjelp.

Egenredning: Roere som er på nybegynnerstadiet, bør ha kunnskaper om og prøvd ulike teknikker for egenredning. Roere må være i stand til å svømme og kunne ta vare på seg selv i rennende vann.

Følgebåt: Ved trening av nybegynnere bør det brukes følgebåt for instruksjon og sikkerhet.

6d) Polo

Polo

Generelle anbefalinger:

Farer ved polo er mest fysiske skader, hvor årsaken er manglende kunnskap om regler og bruk av riktig utstyr

· En bør gjennomgå reglene for polo spill

· De viktigste reglene bør også finnes i kortform

· Ha alltid med vest, hjelm, godkjent åre og beskyttelse på kajakkene

Moment	Risiko	Tiltak	Risikovurdering
?

Utstyr

Redningsvest	Redningsvest skal alltid være på for å hindre ribbens skader
Hjelm	Skal alltid være på med visir for å hindre skader
Godkjent åre	Åre skal ha tykt og ”mykt” blad
Beskyttelse på kajakkene	Tilstrekkelig ”mykt” stoff som festes foran og bak på kajakken.

Rednings punkter

Livredning med hjerte lungeredning (HLR) for veiledere/instruktører og ansvarlige. Alle bør kunne yte hjerte lungeredning ved drukning (HLR) og nedkjøling (hypotermi) og førstehjelp.

7) Rutiner for ..

Rutiner skal sikre at utstyr til en hver tid er i forskriftsmessig stand. Det er også viktig at medlemmene gjennom rutiner er klar over sine forpliktelser og rettigheter.

Gjennomgang av utstyr

Alt utstyr skal kontrolleres med hensyn til sikkerhet minst én gang i året. Dato for kontroll skal noteres. Utstyrslisten skal oppdateres og ødelagt utstyr merkes som ubrukelig og evt. kastes eller legges til side for reparasjon.

Man har selv ansvar for å kontrollere at utstyret er i forsvarlig stand før man tar det i bruk. Har utstyret feil og mangler skal de settes til side og utstyrsansvarlig varsles.

Se vedlegg 1: Rutiner for utlån av utstyr.

Rapportering av uønskede hendelser

Uønskede hendelser og skader skal rapporters på Skjema for uønskede hendelser” (vedlegg 3) og tas opp på årsmøte og/eller styremøte for erfaringsoverføring. Dette for å kunne forbedre sikkerhetsrutiner i klubben.

Informasjon om turer

Alle turer som arrangeres i regi av klubbens skal inneholde informasjon som gjør at medlemmene lett kan avgjøre om turen passer deres erfarings- og ferdighetsnivå. Vi benytter oss av betegnelsene; ”Bassengnivå”, ”Alle”, ”Noe øvet” og ”Øvet” for å skille mellom de ulike erfaringsnivåene på klubbturene. Det er også viktig å være klar over at nivået på turer kan endre seg hvis forholdene endrer seg i løpet av turen og at det da ikke er sikkert at alle kan padle. Turleder kan når som helst, før eller under en tur, bestemme at enkelte ikke får lov til å padle deler eller hele strekke på elva.

Se vedlegg 2: Nivå og hva som forventes / kreves

Vedlegg:

Vedlegg 2 - NIVÅ og hva som forventes / kreves av utøvere

Basseng, alle, noe øvet, øvet etc

Kan vi bruke denne tredelingen innen alle våre grener?

Vedlegg 3- Skjema for registrering av uønskede hendelser i LRKK

Enkelt skjema for registrering av nestenulykker med dato, tid og hva skom skjedde, for å kunne lære av slike hendelser.

Vedlegg 4: Risikovurdering for norsk elvepadling

Dette er et dokument som er laget av Tor Håkon når han var med i NTNU

Trengs tilsvarende for våre andre grener?

Vedlegg 4: Risikovurdering for norsk elvepadling

Risikovurdering for norsk elvepadling

Risikovurdering for norsk elvepadling.......................................................................21

Risikovurdering.........................................................................................................21

Farer, risiko og årsak – menneskelige, utstyrsmessige og miljømessige faktorer....22

Sannsynlighet..................................................................................................................23

Konsekvens.....................................................................................................................24

Akseptabelt risikonivå......................................................................................................25

Et eksempel......................................................................................................................26

Table 1: Sannsynlighet.............................................................................................................24

Table 2: Konsekvenstabell.......................................................................................................25

Table 3: Aksepttabell...............................................................................................................26

Table 4: Eksempel sannsynlighetsvurdering............................................................................27

Table 5: Eksempel konsekvensvurdering.................................................................................27

Table 6: Eksempel risikotabell.................................................................................................28

Risikovurdering

Elvepadling er en risikosport, men hvor høy risiko er en villig til å ta? Risikovurdering har tradisjonelt vært en vurdering som er opp til den enkelte padler. Mange padlere har forskjellige oppfatninger av risiko, Dette dokumentet er ment som en hjelp til å vurdere risiko, gjennom en innføring til hvordan risiko kan vurderes for å gjøre den minst mulig og bevisstgjøre padlere.

En risikoanalyse er en metode for å identifisere og vurdere mulige ulykkeshendelser og nestenulykker. Det finnes ulike oppfattelser om hva en risikoanalyse er, men de fleste risikoanalyser søker svar på tre spørsmål. Disse er:

Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe?

Hva er årsakene til at hver enkelt av disse kan inntreffe?

Hva kan konsekvensene bli hvis en slik hendelse finner sted?

Denne risikoanalysen nøyer seg med å presentere en modell som kan være et verktøy for å vurdere nivå for sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal finne sted, nivået for konsekvensen dersom en slik hendelse skjer, og dermed hvilken risikokategori man befinner seg i.

Sannsynligheten for at et uhell skal hende og konsekvensen dersom noe hender kan ofte være sammenhengende. Likevel kan det være nyttig å dele disse i to kategorier. Sannsynligheten blir påvirket av de bakenforliggende og utløsende faktorene, og konsekvensen av en hendelse blir alvorlighetsgraden. Til sammen utgjør disse risikoen. Denne befinner seg innenfor et akseptabelt område i grønn sone venstre i figur 3, en risikotabell. Den gule sonen utgjør her en faresone der feilvurderinger lett kan forekomme, men risikoen kan fortsatt befinne seg på et akseptabelt nivå. Den røde sonen representerer et klart uakseptabelt risikonivå. Risiko oppfattes her som sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens. Et problem for selve vurderingen av risiko i elvepadlingen er at denne formen for aktivitet har vært rimelig forskånet fra alvorlige ulykker, og det har vært manglende rapportering av ulykker og nestenulykker. Dette fører til at det kan vanskelig å vurdere årsaker og forholdene rundt hendelser som har skjedd tidligere og sette det i en større sammenheng. Et verktøy for å bøte på dette kan være en nøye vurdering av de hendelsene som har vært. Dette ble utført av padleforbundet i etterkant av ulykken i Nordelva i februar 2004. Likevel er ikke dette nok til å foreta en kvantitativ vurdering av risiko. Derfor representerer dette dokumentet et forsøk på å lage en modell for å vurdere risiko innen elvepadling med hovedvekt på kvalitativ tilnærming.

Det vil være forskjeller mellom padlere når det gjelder plasseringen i disse kategoriene. Noen padlere har et høyt teknisk ferdighetsnivå og erfaring som påvirker både sannsynligheten for at noe skal skje, og også utfallet av en hendelse. Det vil således kunne være individuelle forskjeller, selv på tilsvarende turer på samme elv og med tilsvarende forhold. Gruppesammensetningen vil også kunne påvirke risikoen. Modellen forsøker å fange opp enkelte av disse faktorene, men det vil også alltid være viktig å være klar over at modellen ikke er et fullstendig objektivt verktøy som kan anvendes uten videre; den som bruker den for å vurdere risiko vil i stor grad påvirke utfallet. Igjen, den er ment som en hjelp til å få et brukbart helhetsbilde av hva som er de viktigste faktorene i en vurdering av risiko ved elvepadling ved gitte forhold.

Dersom du skal ta med deg noen nedover en elv – vurder risikoen ved å tenke igjennom faktorene nedenfor. Bruk skjemaene som et verktøy, men tilføy gjerne de faktorene du synes mangler. Gjennomsnittsskåre i skjemaene indikerer henholdsvis sannsynligheten for at noe skal skje, og konsekvensen ved en eventuell hendelse. Dersom to eller flere faktorer likevel alene er over grensen for det akseptable, bør det utføres kompenserende tiltak for å få kontroll over disse, eller revurdere om planlagt padling er tilrådelig.

Farer, risiko og årsak – menneskelige, utstyrsmessige og miljømessige faktorer

Farene ved elvepadling er flere og direkte, og det er viktig å være klar over dem. Konsekvensene ved uhell i padling kan også tenkes å være mentale, men det er hovedsakelig fysiske som vektlegges her. Disse kan være fysisk skade,1 drukning, hypothermia, og sykdom eller andre medisinske tilstander. Dette kan være konsekvensen ved en ulykke eller uønsket hendelse. Her skilles det mellom

^{1 Som slagskader, kutt, brudd og lignende.}

årsakene til en uønsket hendelse som sannsynlighet, og konsekvensen av en slik dersom det skulle inntreffe.

Denne risikoanalysen er bygget opp rundt risikotabellen (tabell 3). Her finner vi to akser, sannsynlighet (Y) og konsekvens (X). Årsakene nevnt ovenfor danner utgangspunktet for å vurdere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal finne sted. Dette blir benyttet i tabell 2. Her forsøkes de viktigste årsakene plassert inn i en tabell, som danner utgangspuktet for en helhetlig vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe.

Det er også en del elementer som påvirker alvorlighetsgraden av en hendelse, dersom en slik skulle intreffe. Mange av elementene som slik påvirker konsekvensensgraden av en hendelse vil også kunne bidra til en økt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer i utgangspunktet. Dette trenger ikke være paradoksalt, men det kunne tenkes å være riktig å inkludere samme element i både sannsynlighet og under konsekvens. For eksempel vannivå er en slik faktor. Dersom vannpresset er stort, vil det kunne være en faktor som både påvirker sannsynlighet og konsekvens.

Sannsynlighet

Sannsynlighet kan tenkes på som frekvens. Heldigvis er det som regel slik at hendelser med stor konsekvens som oftest skjer sjeldnere enn hendelser med mindre konsekvens.

Det er tre hovedkategorier av momenter som kan være årsak til en ulykke, og disse kan spille sammen. Dette er menneskelige, utstyrsmessige eller faktorer i miljøet vi befinner oss i som padlere. Disse faktorene vil påvirke sannsynligheten for at en ulykke kan skje, og er forsøkt fanget opp i kategoriene i tabellene nedenfor. De danner grunnlaget for videre oppdeling i konkrete faktorer:

Menneskelige faktorer

• Deltakernes erfaringsnivå (ferdigheter og kunnskap)

• Manglende trening

• Feilvurderinger og irrasjonelle handlinger.

• Gruppedynamikk og kommunikasjon

Utstyrsmessige årsaker

• Feil utstyr eller manglende utstyr

• Feil på utstyr

• Tap eller ødeleggelse av utstyr

• Manglende kunnskap eller trening på utstyret som brukes.

Miljømessige faktorer

• Elementer på elva (blokkeringer, underspylinger, dropp)

• Momenter langs elva eller på land

• Vannføring

• Vær og klimatiske forhold (temperatur)

Sannsynligheten for at noe skjer påvirkes av mange faktorer. Nedenfor kan du vurdere på en skala fra 1 til 5, der 1 er lav og 5 er høy sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal skje.

Tabellen inkluderer ikke alle faktorene ovenfor, og det er heller ikke meningen. Den er ment å berøre de viktigste feltene der de tre hovedfaktorene menneskelige, utstyrsmessige eller miljømessige er inkludert, og forsøker derfor å trekke essensen av de ulykkesutløsende faktorene ut i en enkel tabell.

Dersom minst to av faktorene er over nivå 4 vurderes risikoen automatisk som for høy, og tiltak for å kontrollere disse faktorene må iverksettes. Dette kan være å avbryte turen.

Table 1: Sannsynlighet Sannsynlighetsnivå
Sannsynlighetsmoment	1	2	3	4	5
Deltakernes erfaringsnivå
Gruppedynamikk og kommunikasjon
Deltakernes utholdenhet
Riktig og nok utstyr med
Elementer på elva
Vannføring
Spesielle elementer/faktorer