Tilbake      Side en av fire laget til 65 års jubileet i 1997. Støttet av Opplandskraft og Glommen og Laagens Brukseierforening

Mjøsa  -   innlandshavet

Nedslagsfelt

• Totalt nedbørsfelt til Mjøsa er 17251 km2 til Svanfoss dam
• Sjøareal er på 365 km2 ved vannstand sommervannstand.
• På det breieste er Mjøsa ca 9 km (Hamar-Kapp)
• Mjøsa er over 10 mil lang.
• Største målte dyp er 449 meter.
• Midlere årsavløp er på 10123 mill.m3, eller 321m3 /s (1931-93)
• Mjøsa inneholder 56240 mill m3 vann!
• De øverste 3,61 m er reguleringsmagasin, og inneholder 1312 mill.m3

Vannmerket på Hamar

• Hamar vannmerke ble etablert i 1908 ved Hamar brygge, og ble flyttet til Hamar vannverk i 1966.
• Vannmerkets null-punkt ligger 117,93 moh (NN 1954)). Alle vannstander vi referer til refererer seg til dette vannmerket i Mjøsa.
• Vannmerket er senere modernisert, og har nå telefonsvarer med opplysninger om vannstand, temperatur og nedbør.
• Et flommmerke fra 1860 er bl.a. hugget inn i Leirvika
• Bauta på Hamar reist i 1989. Den viser 11 flommer
• Minnesund har en lensestokk med flommerker

Reguleringer av Mjøsa

• Ved Sundfossen i Vorma ble det i 1854-58 bygget en reguleringsdam. Primært for å lette dampskipstrafikken fra jernbanens endestasjon Eidsvoll og i Mjøsa

• Deretter er Mjøsa regulert tre ganger.

1906 mellom 1,64-3,84

1940 mellom 3,84 og 4,50

1961 mellom 4,50 og 5,25

• Reguleringen i 1906 utløste en konflikt mellom Storting og regjering om bestemmelsesrett og saksgang i denne type viktige saker.

• Reguleringen ble stadfestet i 1907.
• Den midlertidige reguleringen av 1940 ble stadfestet i 1947
• Gjeldende manøveringsreglement for Mjøsa ble fastsatt ved kongelig res. i 1961 og et "flomreglement" i 1981.

Klubbhuset på 50 tallet. På taket er navnet til klubben malt.

Vannføring

• Vintertapping av Mjøsa starter vanligvis i slutten av oktober og pågår til april.
• Oppfylling skjer gjerne i mai, med flomkulminasjon i siste halvdel av juni.
• I 1995 var største vannføring i Lågen 3. juni alene ca 2500 m3/s mens største avløp fra Mjøsa var 1600 m3/s den 11. juni

Fløtning av tømmer

• Tømmer fra Lågen og sideelver samlet ved Lillehammer lense.
• Inntil 2,5 mill stokker ble sortert hvert år.
• Tømmeret til Mjøsbrukene ble sortert ved lensa til forskjellige eiere etter økse merking som hver fabrikk/sagbruk hadde.
• Resten av tømmeret ble soppet (pakket) i "bunter" i en "soppmaskin" (tatt i bruk i 1910) og slept nedover Mjøsa før det igjen ble sluppet i Vorma for videre fløtning.
• I gamle dager ble tømmeret både rodd, seilt og trukket etter land. Senere, etter ca 1860 ble dampbåt benyttet til denne transporten.
• Ringeriksodden, hvor klubbhuset nå ligger, var hovedlager for redskap og smie. Her var lager av peler, til lensa.
• Fløtningen av tømmer gjennom vassdraget tok tid, og betød et rentetap sammenlikna med senere "rask" transport over land.
• Fløtningen i Gausa og Lågen tok slutt i 1969. Siste fløteslep over Mjøsa var i 1980.

Båtfrakt på Mjøsa

• Mellom 200 og 250 fraktebåter var i drift rundt 1850.
• Jernbarden i 1840 var første dampbåt på Mjøsa. Den ble etterfulgt av Dronningen.
• Skibladner er Norges eneste skovlbåt (Hjuldampbåt). Den er bygget i 1865, og er i full drift.

Lillehammer 12. juni 1997