Tilbake
Side tre av fire laget til 65 års jubileet i 1997.
Støttet av Opplandskraft og Glommen og Laagens
Brukseierforening
Flommer i
Mjøsa
Flommer
- Av de 20 store flommene, er
tidligste flomtopp notert til siste halvdel av mai mens den seneste er
i slutten av juli
- Etter reguleringene i Otta
og Vinstra er mange flommer blitt redusert, men de store vil fortsette
som før (kun 12 % av vassdraget er regulert).
- Temperaturutvikling og
nedbør om våren sammen med snømengdene
i fjellet avgjør om det blir flom.
- Det er to flommer i
Lågen, Liflommen og Ottaflommen. Liflommen er
snøsmelting opp til ca 1000 moh, og kommer vanligvis i
mai/juni. Ottaflommen er snøsmeltingen i
høyfjellet, og kommer i juni/juli.
- Folk glemmer fort at det
har vært store flommer. I de siste 200 år er det
registrert 20 skadeflommer over 7 m i Mjøsa. Fortsatt bygges
det hus i flomsonen tross faren for oversvømmelse.

Naustet under vann 1995
Flomtreghet
- En flom kan ses
på som en langstrakt masse med vann som renner ned
vassdraget, og kan beskrives med en front, en topp og en hale. Toppen
på et gitt punkt er ikke er nok til å beskrive
helheten.
- Vi kan feks ha store
vannføringer ("spisse" flommer) i deler av vassdraget, uten
at det berører andre deler.
- Største flom i
Lågen var 2. september 1938 med 2800 m3/s. Denne regnflommen
ga stigning i Mjøsa til 5,97 m fem dager senere.
- Under flommen i 1995 steg
Mjøsa steg 2cm i timen på det raskeste. Raskeste
synkning var kun 0,5 cm i timen

Ringeriksodden 12. juni 1995
Forskjell
på flommer i Glomma og Lågen
- Snøsmeltningen og været er oftest
forskjellig i de to dalførene.
- Flomsteinen på
Elverum har mange gamle noteringer fra 1700- og 1800-tallet. I
Mjøsa er det bare spredte observasjoner fra før
1846.
- Flomsteinen på Elverum og
flommålsplanken på Vingnes har begge 20 flommer.
Åtte av flommene er "felles":1789,
1900, 1995, 1827, 1846, 1967, 1890, 1897 (100 år siden!)
- Med åtte like
år må bety at vi har 24 flommer som
berører bare et av vassdragene.
Vannkvalitet
- Mjøsaksjonen var
en aksjon som ble satt i gang for å redusere forurensningen
og algeoppblomstringen i Mjøsa. Den startet ca 1975 og
fortsatte ut på 80-tallet.
- Det ble igangsatt strenge
krav til utslipp og rensing av avløpsvann.
Oppfølging på 80-tallet har redusert
forurensningen av Mjøsa betydelig Med redusert
næringstilgang har vi også fått endringer
for fisk og fugleliv.

Ro lag på 50 tallet
Kilder:
- Glommens og Laagens
Brukseierforening, Bind III 1968-1993
- A. Julsrud Berg og A.
Marthinus Nordsveen: Damp og Motorbåter på
Mjøsa, 1996
- Rønningen, Ole
H.: Lillehammer lense I:Fåberg og Lillehammer.
Årbok 1988
- NVE nr 06/1977;
Hydrologiske data for Mjøsa
Samtaler
med
- Lars Gaukstad, Yngvar
Mølmen, Magnar Wangen, Ole H. Rønning
- Informasjon er samlet
og tilrettelagt av Kristin Sandvik og Kai Gjessing i
forbindelse med roklubbens 65-års jubileum i 1997.
Flominformasjon:
- Skogbruksmuseet
på Elverum, NVE og Hamar kommune
Bilder:
- Halvor Hanestad, Ole
Hjellvik, Kai Gjessing
Trearbeide:
- Flommålsplanken
er skåret av Arve Bakke
Lillehammer
12. juni 1997