Tilbake    Side tre av fire laget til 65 års jubileet i 1997. Støttet av Opplandskraft og Glommen og Laagens Brukseierforening

Flommer i Mjøsa

Flommer

• Av de 20 store flommene, er tidligste flomtopp notert til siste halvdel av mai mens den seneste er i slutten av juli
• Etter reguleringene i Otta og Vinstra er mange flommer blitt redusert, men de store vil fortsette som før (kun 12 % av vassdraget er regulert).
• Temperaturutvikling og nedbør om våren sammen med snømengdene i fjellet avgjør om det blir flom.
• Det er to flommer i Lågen, Liflommen og Ottaflommen. Liflommen er snøsmelting opp til ca 1000 moh, og kommer vanligvis i mai/juni. Ottaflommen er snøsmeltingen i høyfjellet, og kommer i juni/juli.
• Folk glemmer fort at det har vært store flommer. I de siste 200 år er det registrert 20 skadeflommer over 7 m i Mjøsa. Fortsatt bygges det hus i flomsonen tross faren for oversvømmelse.

Naustet under vann 1995

Flomtreghet

• En flom kan ses på som en langstrakt masse med vann som renner ned vassdraget, og kan beskrives med en front, en topp og en hale. Toppen på et gitt punkt er ikke er nok til å beskrive helheten.
• Vi kan feks ha store vannføringer ("spisse" flommer) i deler av vassdraget, uten at det berører andre deler.
• Største flom i Lågen var 2. september 1938 med 2800 m3/s. Denne regnflommen ga stigning i Mjøsa til 5,97 m fem dager senere.
• Under flommen i 1995 steg Mjøsa steg 2cm i timen på det raskeste. Raskeste synkning var kun 0,5 cm i timen

Forskjell på flommer i Glomma og Lågen

• Snøsmeltningen og været er oftest forskjellig i de to dalførene.
• Flomsteinen på Elverum har mange gamle noteringer fra 1700- og 1800-tallet. I Mjøsa er det bare spredte observasjoner fra før 1846.
• Flomsteinen på Elverum og flommålsplanken på Vingnes har begge 20 flommer. Åtte av flommene er "felles":1789, 1900, 1995, 1827, 1846, 1967, 1890, 1897 (100 år siden!)
• Med åtte like år må bety at vi har 24 flommer som berører bare et av vassdragene.

Vannkvalitet

• Mjøsaksjonen var en aksjon som ble satt i gang for å redusere forurensningen og algeoppblomstringen i Mjøsa. Den startet ca 1975 og fortsatte ut på 80-tallet.
• Det ble igangsatt strenge krav til utslipp og rensing av avløpsvann. Oppfølging på 80-tallet har redusert forurensningen av Mjøsa betydelig Med redusert næringstilgang har vi også fått endringer for fisk og fugleliv.

Ro lag på 50 tallet

Kilder:

• Glommens og Laagens Brukseierforening, Bind III 1968-1993
• A. Julsrud Berg og A. Marthinus Nordsveen: Damp og Motorbåter på Mjøsa, 1996
• Rønningen, Ole H.: Lillehammer lense I:Fåberg og Lillehammer. Årbok 1988
• NVE nr 06/1977; Hydrologiske data for Mjøsa

Samtaler med

• Lars Gaukstad, Yngvar Mølmen, Magnar Wangen, Ole H. Rønning
• Informasjon er samlet og tilrettelagt av Kristin Sandvik og Kai Gjessing i forbindelse med roklubbens 65-års jubileum i 1997.

Flominformasjon:

• Skogbruksmuseet på Elverum, NVE og Hamar kommune

Bilder:

• Halvor Hanestad, Ole Hjellvik, Kai Gjessing

• Flommålsplanken er skåret av Arve Bakke

Lillehammer 12. juni 1997