Åretaket vol 8 nr 4 år 2001 Klubbavis for Lillehammer Ro og kajakklubb

Ivrige kajakk poloister forsøker å skåre mål Instruksjon av nye padlere på land

Årets sesong går mot slutten, for noen. Padleåret fortsetter inne på Jorekstad hvor vi ønsker å fokusere mer på sikkerhet og støttetak, samt at vi vil forsøke å lansere kajakkpolo inne. Scullerne har blitt mer brukt i år. I høst vil vi ha et allmøte sammen med alle ro og kajakklubbene på Mjøsa hvor vi vil diskutere bla miljø oppbygging. Jeg vil takke alle medlemmene for en aktiv sesong og ser fram til å treffe mage i bassenget i vinter.

Til neste år fyller klubben 70 år. Vi ønsker at personer som er interessert i å lage en hyggelig markering og vil delta i en arbeidsgruppe for markering av dette i slutten av august 2002. Vi har henvendt oss til Birkebeiner rennet som ble opprettet samme år og delvis av samme personer om vi kan gjøre noe sammen. De markerer 65 år. Kontakt styret.

Utbyggingsplaner

Foreløpig arbeid med sanitær rom ble presentert i forrige nummer av åretaket. På allmøtet ønsker vi at:

a) stort dusj/garderobe/toalett med badstue ca 400000 eks moms + 80000 i tilknytning (Utredet i våres og presentert på siste årsmøte)

b) liten garderobe med dusjkabinett, toalett og vask ca kr 150000 eks moms + 80000 i tilknytning

c) ingen utbygging, men å bruke dagens rom til skifterom med forheng og låne toalett/dusj av båtforeningen slik vi gjør i dag.

Økonomien er et viktig punkt i utbygginger. Den må være basert på korrekte tilbud/kalkyler og edrulige forventninger om inntekter på kort og lang sikt. På årsmøte i februar hevet vi medlemskontingenten for å øke inntektene for en framtidig utbygging. Her Pr 1. oktober ligger vi ca 4000 under budsjettet og ca 6000 over fjorårets regnskap. En modell vi diskuterte på årsmøte var å ”spare” til vi hadde råd. Budsjettmessig har vi satt opp kr 50000 i året til investering i nytt sanitær rom.

Det største forslaget er basert på at rommet i sør vest (nærmest veien) ikke er i bruk i dag og første runde tok vi utgangspunkt i ”alt vi ønsket oss” (som badstue etc). Et tilbud fra en entreprenør ga oss en presis kalkyle for hva det vil koste. Nye regler innen bygge bransjen reduserer også sterkt mulighetene til dugnad. En annen side er hvor mye vi kan forvente at medlemmer legger ned i dugnader i tilegg til den ”daglige” aktiviteten.

Neste forslag: liten utbygning tok vi først utgangspunkt i rommet vi hadde og planla å bygge et nytt fellesrom nærmere utgangen og bruke det første til garderobe/dusj. Under denne diskusjonen vil en stor utgift være å grave så langt fra veien. Videre vil stenging av kjøreporter redusere funksjonaliteten i bygget, selv med nye skyvedører på langsiden. Da dukket nok et alternativ opp: beholde dagens oppholdsrom, men å bygge en liten garderobe/dusj/toalett i nord-vest. (I rommet til dykkerklubben).

Siste forslag er et ”nullforslag” i den forstand at det koster ingen ting, men vil heller ikke gi den sosiale driven et sanitær rom ville kunne gi. Uansett vil vi foreslå å lage en sti langs vannet vi kan bruke for å gi området en kontakt med båtforeningen.

En stor utgiftspost er kommunale tilknytning til vann og avløp. Prisen på dette er ca 80000 og er beregnet etter takareal. Dette er et punkt vi vanskelig kan få rabatt på, men vi kan søke kommunen om tilskudd til å dekke deler av utgiften.

Ro og kajakklubben ligger inne i kommunens annleggsplan for idrett og fysisk aktivitet med de planene vi har i dag, men det er klubbens oppgave å avgjøre en slik utbygging. I en slik utbygging er det noen ”følgekostnader som vi må forholde oss til. Kravene om tilrettelegging for funksjonshemmede resulterer i at vi må ha ny inngang (Uten trapp) og ny brygge som gjør det mulig å komme sikkert utpå/i land. Opprusting av brygge er satt opp i kommuneplanen og vår plan for år 2003. Om det er noen føringer på rekkefølgen kjenner vi ikke til. Nytt inngangsparti uten hindringer for funksjonshemmede er ikke utredet, men må tas med i anlegget ved en utbygging.

Siden forrige nr av Åretak har arbeidsgruppen hatt to nye møter, saken har vært behandlet i styret og vi har deltatt på en temakveld med idrettsaådet om rehabilitering av idrettsanlegg.

Et siste punkt i utbyggingsplaner er hvordan klubben er i stand til å dekke økte drifts utgifter som strøm, til varme, vann og kloakk. I dag er det dykkerklubben som betaler strøm som sitt bidrag til å leie plass til henger og trykkpumpe. På den største utbyggingen vil årlig driftsutgifter ligge på ca 30000,- På den mellomste vil det ligge under halvparten, da bla badstue utgår.

Dette kan bli mye å forholde seg til. Videre framdrift i saken blir vedtak på årsmøte i februar. Til 15. november må vi ha en nesten ferdig søknad som først går til kommunen for å luke ut formelle feil og punkter som ikke er utredet korrekt. Neste frist er 15. januar for tippemiddelsøknader. Her har vi en utfordring som allmøte må ta stilling til. Det kan kokes ned til at hvis flertallet på allmøte går for utbygging og størrelse (Tak på investering) så kan styret arbeide saken fram til de behandlende myndigheter, men med endelig godkjenning av årsmøte

På havna har Jan Flohr startet med vannpolo, og det er en aktivitet som vokser raskt og fenger mange. Det fine med denne form for aktivitet er at den utvikler mange typer padle egenskaper og at den fenger de som ønsker mer ”action” i padling. Vi ser fram til høsten med noe varmere vann.

Vi møtes torsdag kl 17:30 på Vingnesodden for å kikke etter fugl. I fjor var det ekstremt mye ender helt opp til uti desember pga isen ikke la seg. Det kan vi vanskelig spå noe om i år, Men vi møtes for å se etter og diskutere fugl

Vi minner om klubbens regler, rettigheter og plikter. Alle reglene er hengt opp inne i klubbhuset.

Formålet til klubben

"er å vekke interessen for og utvikle dyktighet i padling og roing"

Styret mener at dette kan vi best gjøre gjennom å skape et godt sosialt miljø for ungdom hvor vi tilbyr gode kurs og arrangerer turer.

Bruk av klubbens utstyr

All bruk av klubbens båter er gratis med utgangspunkt i klubbhuset.

Utstyret skal behandles med største forsiktighet slik at skader ikke oppstår

Redningsvest skal alltid tas med og allerhelst has på.

All aktivitet skjer på brukerens eget ansvar.

For ungdom over ti år har vi egne tilbud.

Kjøp av nøkler

For å få tildelt nøkkel må nye medlemmer gjennomgå grunnopplæring

Nøkkelinnehavere plikter å ha bryggevakter i sesongen.

De siste par årene har vi sett flere spor etter beveraktivitet i Lågen. En sen junikveld i år lyktes det å få et lite glimt av en bever på østsida av Storvollen. Jeg padlet nær land, og ble plutselig vekket av et kraftig plask. Beveren som satt i vannkanten, flyktet ut i vannet rett foran meg. Med et kraftig slag med halen dykket den og gled som en mørk skygge under båten og forsvant, Gud vet hvor. Jeg så den aldri igjen.

Vi har vel alle observert at det er fisk i Mjøsa. Stadig ser vi den vaker, på jakt etter godbiter i vannskorpa. På en kveldstur i begynnelsen av august var jeg så heldig å komme helt inn på en ekte mjøsørret, ja så nær at det ble en skikkelig kollisjon mellom fisk og kajakk. Det høres ut som en fiskeskrøne, men la gå med det.

Jeg hadde vært nedover mot Bekkodden, og var på tur hjem. En hurtigbåt herjet stygt oppe ved brua, så jeg bestemte meg for å krysse Mjøsa et stykke nedenfor renseanlegget. Jeg satt og konsentrerte meg om å svinge vingåra mest mulig korrekt, da jeg plutselig merket at det var noe i vannet rett foran meg, noe levende!

Jeg holdt på å ramle ut av båten i ren forskrekkelse. Ørreten ble sikkert like forskrekket. Jeg så bare ryggen og sporen idet den klasket inn i siden på kajakken og forvant i dypet.

Arrangementet begynte som et samarbeid mellom stiftelsen Mjøsen Lange og LRKK. Invitasjon ble sendt til alle ro og kajakklubbene rundt Mjøsa, samt fire råseilsbåter. I løpet av helgen 1. til 2. september var det 25 personer innom med 1 sculler, tre råseilsbåter og 7 kajakker. Skurven friområde var meget godt egnet som utgangspunkt fordi det har alle fasiliteter som toalett, brygge, stor parkeringsplass og store friområder. Alle klubbene rundt Mjøsa var representert. Gjøvik med flest båter, Biri med flotteste båt, Lillehammer med mest tonnasje, Hamar med stor iver og Ringsaker med stor intensjon! Arrangementet passet også meget godt for familier.

Roing i råseilsbåter er såpass interesant at formannen er representant i Roforbundets tur og trim utvalg som bla arbeider med roing i tradisjonelle og nasjonale båttyper. Selv om Norge ligger høyt internasjonalt innen roing er det ingen vekst i disse miljøene sammenlignet med den eksplosjonen vi har opplevd på kajakksdiden de siste årene. Med lite vind ble det mye roing på Helgøya. Kajakkpaddlere fra Gjøvik startet først, med et vikingskip som fulgte kjølfaret. Vi mistet kontakten med kajakkene ganske raskt i mørket, selv om fullmånen lyste opp. Rett øst for brua over til Helgøya traff vi en roer fra Hamar i ordets rette forstand. Begge fartøyene satt mannskapet med ryggen i fartsretningen. Det gikk heldigvis bra. Sculleren forsvant i nattemørket sammen med kajakkene.

Med en taktfast pensjonist på aktertoften holdt vi fast takt helt fram til Hovindsholmen. Der så vi lys på land, men var ikke kjent nok til at vi satset på å gå i land og rodde videre med skipet Balder fra Biri. Etter en stund ble vi innhentet av sculleren igjen som etter en stund forsvant videre inn i mørket. På vestsiden begynnte det å blåse og rett før vi rundet østover satte vi seil og hadde en nattseilas tilbake til Skurven. Neste dag rodde vi skipet Balder på nytt ned til Hovindsholmen, men denne gangen gikk vi i land.

Vi har fått masse erfaring og mange nye ideer for å gjenta arrangementet ved neste fullmåne høsten 2002 (24.-25. august)

Ei helg i slutten av august dro Jan Mehus og undertegnede på oppdagerferd til Hvaler. Avstanden fra Lillehammer til Fredrikstad er snaut 30 mil. Deretter er det et par mil til, hvis du skal helt ned til Kirkøy, som er den sydligste øya du kan nå med bil.

Vi valgte å kjøre av E-6 ved Skedsmokorset, og ta riksvei 22 langs Øyeren til Fredrikstad. Dette kan nok være lønnsomt hvis du kjører nedover en fredag ettermiddag.Turen tar ca. fire og en halv time.

Storesand camping på Kirkøy er et utmerket alternativ for en padler med telt. Plassen ligger innerst i ei lun vik med sandstrand, omgitt av vindblåst furuskog. Biler må parkeres på anvist plass, og du må pent gå den siste biten ned. Dette gjør stedet til en liten idyll, med storhavet rett utenfor.

Med en gammel NAF-veibok navigerte vi oss de knappe to kilometrene inn til Skjærhalden på lørdag formiddag. Hvaler er egen kommune, og kommunesenteret ligger her. Herfra går det rutebåter til Strømstad og Kosterøyene.

Vi fikk tak i mat og drikke for helga, samt båtsportkart. Dette er utsnitt av de større sjøkartene i målestokk 1:50000 fra Statens Kartverk. Disse er i farger, og inneholder nyttig informasjon for en padler. I tillegg til sjømerker, grunner, holmer og skjær finnes også informasjon om friområder, campingmuligheter, og fuglereservater. Det siste er ikke minst viktig hvis du padler i hekketiden. Det er strenge restriksjoner med hensyn til ilandstigning når sjøfuglene hekker, og overtredelser kan føre til høye bøter.

Været var litt grått denne lørdagen, med enkelte forsiktige regnbyger, men lite vind. Vi padlet inn i et område med utrolig mange småøyer, holmer og skjær. De tre største øyene, Hærføl, Søndre og Nordre Sandøy ligger sør og øst for Kirkøy, og er beskyttet mot været hvis det står inn fra sørvest. Selvfølgelig er det masse private hytter her som ellers på kysten i Sør Norge, men flere av øyene har store friområder. Her er det fritt fram for å gå iland, og ta seg til rette, bare en følger vanlige regler for ferdsel i utmark.

Lunsjen vår denne dagen besto av kaffe, brød og nystekte fiskekaker. Vi satt på et sva helt sør på Hærføl, og så over mot Sverige og Strømstad. Du må over et åpent område på halvannen kilometer før du er trygt inne i den svenske skjærgården. Vi snakket om å ta turen over på søndagen hvis været holdt seg.

Litt lenger nord på øya finnes en liten restaurant med uteservering på kaikanten. Vi kunne ikke motstå fristelsen for en liten utepils sammen med det lokale hyttefolket. Øsfoldinger er hyggelige mennesker som er lette å komme i kontakt med. Stilen er litt mer “folkelig” her enn på Tjøme i Vestfold.

Det ble en fredelig tur tilbake til teltet den ettermiddagen. Nesten ingen småbåttrafikk på sjøen, og folketomt på kaja i Skjærhalden. Bak panoramavinduene i enkelte av hyttene kunne vi se folk som satt med ryggen til utsikten og stirret innover i rommet. Det var kongelig bryllup på fjernsynet.

Sverigeturen på søndag måtte vi avlyse, da vinden hadde økt på og sto inn fra sørvest. Svære bølger rullet inn i bukta vår og brøt mot land. Med en sjøtemperatur på 18 grader og en myk sandstrand innenfor var stedet perfekt for å tøye grensene sine i bølger. I et par timer lå vi og lekte oss ut og inn av bukta, før vi pakket kajakkene på biltaket og dro over på østsiden av øya. Der var vinden spakere og sjøen smulere, og vi fikk oss en praktfull tur til Søndre Sandøy. Her finnes et lite spisested, visstnok med en utmerket fiskesuppe. Sulten var stor, og skuffelsen enda større da vi kom fram og oppdaget at de holdt stengt på søndager. Redningen ble en bunt friske gulrøtter fra en lokal bonde. Vi hadde nemlig ikke tatt med oss niste på turen.

Vannet på Storesand er ikke noe å skryte av. Det smaker svovel. Vi fylte derfor vannkannene med godt drikkevann på kirkegården rett ved nedkjørselen til campingplassen. Vel tilbake i leiren vanket nydelig middag tillaget med enkle midler av Jan. Han er en trollmann med grytene. Jeg holdt meg til enklere oppgaver, som å sanket tørr furu og einer til kveldsbålet, og vaske opp.

Med fri fra jobben på mandagen kunne vi nyte nok en dag i kajakkene. Nå flyttet vi oss nordover til Spjærøy og Vesterøy som ligger nærmere Fredrikstad. Her padlet vi i strålende solskinn på østsiden av øyene. Området er veldig vakkert, med masse småøyer, hvorav flere er friområder, helt uten hyttebebyggelse.

Vi føler at vi bare såvidt har smakt på noen av de herlighetene som fins for en padler på Hvalerøyene. Her er muligheter for å utfolde seg på alle nivåer. Hvorfor ikke ta med deg et par padlevenner og besøke området ei helg? Gjerne litt utenfor den verste høysesongen i juli. God tur!

Vi har ”stabilisert oss på vannet. Midtveid i sesongen lå vi ca 100 turer under fjordåret. Interessen for å gå på kurs er imidlertid voksende og vi har en utfordring med å tilby alle som vil tilfredstillende kurs.

NRK v il sende tre programmer om kajakkpadling og bygging av tradisjonelle kajakker. Tidene er:

· 12. oktober kl 16-19, avslutnings arrangement for ungdomspadling inkludert foreldre. Alle er velkommen.

· 13. oktober kl 13-15 Roing med vikingskipet med Saksofon i anledning Dølajazz

· 15. oktober, allmøte på Solveigs vertshus kl 19-21: Hovedtema: Sanitæranlegg i naustet

· 9.-11. november: Høstavslutning ved havet. I år vil vi besøke Hvaler på øst siden av fjorden.

· 11. november: Svømmingens dag på Jorekstad. I år som tidligere vil vi stille opp med kajakker og la publikum få prøve seg.

· 12. november: Medlemsmøte med visning av bilder og video på Solveigs vertshus kl 19

Jorekkstad har lagt om rutinene . Avtalen er ikke helt klar. Vi ønsker å begynne kl 20, men er tilbudt kl 20.45. Vi vil nå betale alt i skranken og ikke be om penger i garderoben for å dekke rabattkort. Vi får rabatten i skranken. I vinter vil en voksenbilett koste kr 45 pr gang. Nærmere informasjon om avtalen vil bli gitt på allmøte 15. oktober.

Ro- og kajakklubbenarbeider med å få til en prøveavtale med Frisk trenings senter på Strandtorget om å kappro en gang i måneden på deres to roergometre. Nasjonalt og internasjonalt ros det mesterskap på roergometre. Vi ønsker å tilby dette som en prøve i vinter fram til nasjonalt mesterskap i slutten av februar. Vi ser for oss at vi er innom en gang i måneden fram til og med februar. Rotreningen kan kombineres med planene til Mjøsen Lange om å delta på roregatta i York i begynnelsen av februar 2001.Nærmere informasjon om avtalen vil bli gitt på allmøte 15. oktober.

Utbyggingsplaner

Formålet til klubben

"er å vekke interessen for og utvikle dyktighet i padling og roing"

Bruk av klubbens utstyr

Kjøp av nøkler

Klubb-adresse