Ordføreren ankommer til 65 årsjubileet i vikingskipet Mjøsen Lange
Med den økte interessen må vi vurdere ulike tiltak for at medlemmene våre skal trives og at vi får til en fin fordeling av bruk av materiellet. Vi oppfordrer medlemmer til å prøve trenings scullere som en avlastning på kajakkene. De er fantastisk gode å ro og er meget stabile. Etter hvert som en får økt ferdighet kan en gå over til de mer raske singel scullerne. Et annet tiltak er å oppfordre de mer viderekomne til å bruke andre dager enn mandag og torsdag til sine aktiviteter. Vi oppfordrer også medlemmer til å "dra på tur sammen". F.eks hva med en tidlig tur på lørdag hvor en kommer tilbake før butikkene åpner, eller en tidlig-tur på en søndag før kirkeklokkene kimer? Mulighetene er mange, - bruk de
Kai
Fra trening sør ved Dampsaga, ca 1935
I år har Ottaflommen resultert i høy vannstand, med påfølgende oversvømmelse på odden. Hele odden ble overfyllt med boss. Vi måtte demontere gangbroen for at den ikke skulle brekke av. Vannet har i halve juni og juli ligget godt over øvre regulerings vannstand.
Klipp fra styre protokollen: 16. januar besluttedes å avholde karneval på Victoria Hotel med 10 kr i inngangspenger inkl. nattmat. Videre ble det besluttet å avholde lotteri på et sett sølvbestikk 5x12 deler. Navn: Lillehammer Roklubbs Sølvlotteri.
28. februar besluttet styre å opsette 2 trøstegevinster på hver et dus sølv teskjeer til lodd umiddelbart før og etter hovedgevinsten. Samtidig besluttet man å avholde skirenn søndag 16. mars og medlemsmøte 11. mars.
På medlemsmøte 22. april kåserte redaktør i Roing, Gunnar Selejøll om racer roing og besvarte spørsmål fra medlemmene.
Sesongåpning var 27. mai på båthuset med 20 fremmødt, derav endel nybegynnere. Formannen ønsket medlemmene velkommen, og opfordret medlemmene til å gå inn for sesongen først og fremst ved å overholde avtaler om lag, og forøvrig individuelt gå inn for å drive klubben framover. Fremhevet videre langturroing som det beste middel til å utvikle kameratskapet og lagånden innen klubben. Fire båter gikk ut.
5. juni besluttes å bevilge det nødvendige penger til malersaker for maling av roklubbhuset.
9. oktober opplyses at det gjennom Gunnar Fredriksen har vi av Jan Kjell Andersen, Pellerin Margarin Oslo, som gave mottatt en romaskin. Formannen refererte takkeskrivelsen av 1/10-47.
Videre besluttes å forsøke igangsatt kursus for nybegynnere - Formannen henvender seg til endel skoleungdom, og meningen er så at disse under Gunnar Fredriksens ledelse, et par ganger i uken får instruksjon i romaskinen og samtidig får dette i mosjonsgymnastikken på middelskolen.
14. november er det i følge skrivelse av 10. november i år at bladet Roing tilbys gratis til alle aktive medlemmer og det insendes medlemsfortegnelse med adresser til Norges Roforbund.
Klubbhuset påmalt "Lillehammer Roklubb" fra tidlig femtitallet
Videre besluttedes å holde årsmøte torsdag 5. desember kl 20 på "Floris"
28. november blev det diskutert planer om å få bygget en badstu på båthuset. Grønvold skal utarbeide en tegning.
Årsmøte avholdes 16. des på Floris hvor årsberetning og regnskap refereres og blev vedtatt uten anmerkninger.
Medlemstallet var 21 aktive og 40 passive. Det blev rodd 13 turer plus 32 singelscullerturer. Til trots for en strålende sommer og idelle forhold har interessen vært meget dårlig både med hensyn til konkurranseroing og baderoing. Det lykkedes ikke å få istand konkurransedyktig lag, vi har i sommer hverken deltatt i eller arrangert noen kapproing.
Klar til treningstur med innrigger, ca 1935
Som vanlig blev stemningen på årets karneval god og det ga også et bra overskudd.
Sølvlotteriet innbrakte klubben hele 1485 kroner netto.
(1997): Styret i 1947 virker etter vår oppfatning aktivt og handlekraftig, med en rekke beslutninger på de mange møter.
Dette var begynnelsen på den andre aktive perioden i klubben, som ble beriket med bestyrer Fredriksen på Vinmonopolet som kom dette året.
Gunnar ble æresmedlem i Christiania Roklub (1968), og ble tildelt Hederstegnet (som ble innstiftet i 1908) i Christiania Roklubb i 1938, og ble tildelt Norges Roforbunds gullmedalje i 1939, og ble tildelt Norges Roforbunds medalje for fortjenestefull roing i 1935, og Norges Roforbunds medalje for fortjenestefull coxing, og fikk Boye Schlytters Plakett i 1964.
Dette var ikke småtterier, og vi ser fram til nye ildsjeler med erfaring fra aktive klubber som kan være med å holde aktiviteten oppe og inspirere oss andre.
Vi hentet opp båtmateriell og hadde ferdige T-skjorter med ny logo til salg. På to lørdager viste vi båtene våre fram på Lilletorget. Det er utrolig mye enklere å informere om klubben oppe i byen, enn å få en Lillehamring ned til Mjøsa! 14. juni fikk vi i tillegg opp to roergometre fra Consept og to vikingskip på Lilletorget. Kl 12 på hver lørdag stilte elitepadlere fra OutDoor Images fra Otta opp i Mesnaelva og viste sine elvepadlingskunster.
Første Lørdag kom Sondre Amdahl fra Trysil, og andre lørdag stilte Annett opp i elva og demonstrerte eskimorulle med og uten åre. Vi oppfordrer medlemmer som har vært på Jorekstad i vinter og ønsker å starte med elvepadling til å ta kontakt med Anette. De tilbyr grunn- og vidregående kurs i elvepadling.
Vi delte ut gratisturer til lørdags ettermiddag. Det kom minst 50 personer for å prøve båtmateriell på Lillehammer Camping. I framtiden vil en markering på våren være en god start på sesongen.
Vi har siden 1994 arbeidet med denne ideen som vi i år kunne avduke. Dette er den mest omfattende flommålsplanke i Mjøsa. Vi har i tillegg utarbeidet en informasjonstavle som beskriver Mjøsa, reguleringer, flommer og klubbens historie.
Annett etter rulledemonstrasjon i Mesnaelva
Til avdukingen kom tre vikingskip fra: Gjøvik, Hamar og Lillehammer. De hadde roregatta før og etter avdukingen. Vikingskipet Mjøsen Lange brakte med seg ordføreren fra Skibladnerbrygga til Vingnesodden. Til avdukningen kom det ca 80 personer som bla fikk servert gjeddekaker og kaffe fra kulturstua i Ro.
Dette er siste del av en omfattende profilering av klubben og dens aktiviteter. Vi har opplevd en positiv interesse og må nå arbeide mer på informasjon, opplæring og kurssiden for alle våre nye aktive og interesserte medlemmer.
Dette ble avviklet i Austerheim nord for Bergen. Det kom 90 padlere fra hele Norge og noen fra utlandet til dette unike møte hvor det ble fokusert på sikkerhet og opplæring og ble demonstrert grønlandske padleteknikker i flotte replikaer. Vi vil på nytt forsøke å tilby bygge kurs i orginale Grønlandske kajakker våren 98 hvis interessen er til stede. Lillehammer Ro og Kajakklubb var medarrangør sammen med Padlegruppen - BSI til dette første norske havpadle-symposiet. På grunn av denne innsatsen er formannen med i Teknisk Komite for Havpadling (TKH) i Norges padleforbund.
Kjeld, Anders og Ricard i sine replikaer
Vi har i år fått trykket opp klubbens logo på T-skjorter og College gensere til den fantastisk lave pris av kr 60 og 120. Slå til på dette stjerne tilbudet og vær med å profilere klubben. Klærene finnes i størrelsene M, L og XL. Ønsker du deg en slik til jul, eller kjenner noen som ønsker seg en? Ta kontakt med styret.
Norges idrettselite var på mestermøte på Lillehammer i våres og vi hadde den glede av besøk av roerne Steffen Størseth og Kjetil Undset fra det norske sølvlaget i Atlanta og gullvinner i kajakk, Knut Holmann.
Flere andre av toppidretts-utøvere som Tomas Alsgård var også interessert i å prøve båter hos oss. Dessverre kom besøket litt brått på, slik at vi ikke fikk annonsert det tilstrekkelig. Dette skal bli bedre neste gang! Moralen er: Møt opp titt og ofte i klubben, og du kan selv møte Norges elite innen ro og kajakk sport.
Omsider har vi fått installert nytt låskort system. Erik og Hallvor har fått flyttet døren til hjørnet, slik at det er enklere å lukke opp. Låsservice har installert et plast-kortlåssystem. Dette vil forenkle våre rutiner for nøkkelhåndtering. Kravene til å kjøpe nøkkel er at en kan håndtere båtene våre forsvarlig en minst har deltatt på 4 åpne kvelder og tar på seg minst en vakt (2 timer) i løpet av sommeren.
Til nå har vi faktisk fått fyllt det meste av vaktene i sesongen. Dette har vært en fantastisk fin avlastning for styret, som tidligere stod for det meste av vaktholdet.
Erfaringen med vakter er for det meste meget god, men vi må presisere at alle som har vakter må møte (presis). Vi har hatt et par tilfeller hvor vaktene ikke møtte eller kom for sent. Dette er dårlig reklame og service for andre medlemmer som må stå og vente.
Styret ber medlemmene om å være meget forsiktige med båtene. Til nå er flere luker og seter blitt borte mistet) fordi de ikke er festet skikkelig, eller fordi noen har skrudd setene ut og mistet skruene. To ror er også knekt. Det meste av dette er rettet opp, men medlemmene må være mer forsiktige med klubbutstyret.
Elever fra NTG får sin første kajakkinstruksjon
Vi gjentar noe av det vi føler det syndes mest mot:
- Padleårene må aldri brukes til å stake med - Kajakker med ror må aldri settes fra på en brygge, uten at roret kommer utenfor brygga.
- Etter turene skal alle kajakkene rengjøres og tømmes for vann med svamp!
- Alle turer skal føres inn i protokollen, en oppføring for hver båt.
Vi har laget oppslag om det meste, vennligst les de.
Kommunen inviterte til møte om fredningssonen sammen med sportsfiskerne og fylkesmannes miljøvernavdeling. På møtet ble det presentert fugleoppservasjoner fra oppsynsmannen og at fylkesmannen primært tildeler dispensasjon etter vannstand. De tilbyr et område i Øyresvika som ikke passer oss, da vi ikke har noe naust der, Det ble konkludert med at vi skulle inngå direkteforhandlinger med miljøvernavdelingen. Til nå har ingen søkt om ferdsel nord for brua. Dispensasjon gitt med en dags varsel i en dag var også meningsløs. Forslag om å annonsere tillatt ferdsel i god tid i avisen er vi positive til.
NTG-elever prøver kajakkene på havna
I høst har vi hatt flere besøk fra ulike idrettsgrupperinger. Team Lillehammer, som er en gruppe som skal perfeksjonere skiløpingen sin, fikk et innføringskurs i padleteknikker.
Samme dag var rekrutterings-landslaget for jenter langrenn ute og padlet. Senere har 60 elever ved 1. året ved NTG fått en innføring og testet kajakker på Vingnes. Det virker som vinteridrettene har gjenoppdaget padlingen som en god og varierende sommeraktivitet.
I sommer har jeg testet ut en russisk sammenleggbar kajakk av type: Baidarka. Kajakken er 5 meter lang og ca 80 cm i vannlinjen. Rammen settes sammen i to deler, som presses ned i duken, og festes med fire bolter, samt seks "rør skjøter". Jeg hadde litt samme følelse som første gang jeg prøvde en Ally sammenleggbar kano. Holder dette? Det gjorde det.
Kai i kajano, en blandingsbåt for to
Første gangen tok sammensettings prosessen tid. Duken har en søm- kant, som presses ned i en trang slisse. Konstruksjonen preges av gjennomtenkt enkelthet. Årene var tredelte og er veldig blikkaktige. Setene er av tynn kryssfiner. Det fulgte også med et sleperor og et sett med pedaler. Jeg har aldri likt pedaler på styringen, så det ente opp med at jeg bant snora rundt hele cokbiten.
Jeg har prøvd den i ferskvann og på sjøen, og er kommet fram til at den ligger i grenselandet mellom kano og kajakk. Den er nesten like brei som en kano, men mye lettere. Profilen på båten går innover mot cokbiten. Dette gjør den behagelig å padle med kajakkåre.
En sitter såpass "midt" i båten at den ikke er egnet til å padle med kanoåre. Cokbiten er ca 50 cm bred i 3,5 meters lengde. Det fulgte ikke med noe spruttrekk. Jeg sydde et selv, som desverre lakk litt. Plassering av padlerne var såpass langt fra hverandre at en kunne padle i utakt uten at dette interfererte med den andre.
Båten har ikke noe flyteelement slik som Ally har med polyesterplater som ligger mellom ramma og duken. På denne båten kom duken i direkte kontakt med de langsgående rørene.
Padleegenskapene var ikke så værst. Det store roret hjalp også til stabilitet i lateralplanet. Vi hadde en lang overfart med sei sidevind på skrå bakfra. Vi så hvordan to andre padlere i varierende grad hele tiden dreide opp mot vinden, mens vi krysset med stil. I høyt tempo var den seig å holde i fart. Jeg tror nok vi som brukte denne båten sleit mer enn de andre. Særlig når vi ble hengende etter. Enkelte ganger hev vi oss på årene for å ta igjen de andre, men ikke uvanlig, reagerte de med å øke takten.
Alt i alt en artig båt som det er mulig å få med på offentlig transport. Desverre har NSB sluttet med store godsrom i alle vanlige tog. Det gjør at vanlig kajakker må sendes på forhånd, og blir fraktet videre i godstog på natten. Nye regler for gods på toget har innskjerpet hva en kan ta med som reisegods. Ryggsekker er fortsatt et slikt kolli, og duken til kajakken var heldigvis påsydd to reimer som kunne defineres som ryggsekk. Funksjonæren like det ikke, men aksepterte dette.
På lavvann nord for Lya sør på Hitra
I august dro 4 biler med retning Hitra. Det var 9 padlere i 8 kajakker. Nytt av året var overnatting i Snilfjord med servering av Svele hjemme hos Marit før vi ga oss havet i vold.
Vi fulgte samme modell som året før, med en fast base sør for Kvennvær. Vi hadde på forhånd studert kartene, og steder som Bispøyan, Frøya og Smøla ble smakt på. Vi startet padlingen med øyrangling inn og ut mellom øyer, holmer og sund. I år hadde vi også med habile fiskere, slik at vi etter hvert kunne bestille, sei, torsk eller makrell til middag.
Når vi er så mange er det greit å dele seg opp i mindre grupper. En dag dro fire av oss mot Bispøyan, mens de andre dro på øyrangling. Her opplevde vi å finne et vass skille på havet! Vi padlet inn mellom Feøya og Edøya, og der var det et trangt sund hvor tidevannet rant ut begge veier. Vi kom så vidt opp i pollen, og ned til havet på den andre siden.
Etter en fin pause på Edøya begynte vi å padle rundt Burøya. På vestsiden var skjærgården tett av holmer og skjær. Etter hvert som vi kom nordover så vi Frøya forlokkende foran oss i nord. Vi så Sletringen fyr og vindmøllene ved fiskeværet Titran. En rask opptelling på kartet viste nok en mil å padle, så det får bli en annen tur. På vei sørover padlet vi gjennom Burøysundet med Olderøya i øst. Øyene var preget av lite vegetasjon, og virket mer værutsatte enn øyene rundt Kvennvær.
En gruppe padlet sørover og inn Hernesfjorden og opp i Laugen for å bestige fjellet Tonningen.
Neste dag bestemte vi oss for å prøve å padle rundt Lya. Av kartet så vi at den hadde et trangt sund, og vi begynnte med det. Her røpet vi dårlig sjømannkunnskap, da det var fjære sjø. Vi bar kajakkene nesten 300m i en makkfjære som var ryddet for stein i en slags kanal. En liten bro gikk over på det smaleste. På østsiden fant vi en fin strand vi brukte til å raste og bade på. Veien rundt på sørsiden var krydret med Tusnastabbene i fin relieff i sør fra Kjeldbergodden og utover mot Kristiansund.
Morgenmøte
Vi var jamnlig innom kjøpmannen i Kvennvær. hvor vi i tilegg til bunkring av mat og drikke hadde fine pauser på benken med is. Det er godt, men tiden gikk fort. Vi padlet stadig flere sund fram og til bake. En kveld fant vi en intakt kirkegård i et sund, en idyllisk plassering. Den var særmerket ved at det var bare graver langs gjerdet hele veien rundt, men ikke midt på. Mange av gravene var barnegraver.
Vi fikk senere vite at her var det gravlagt sjølik fra det russiske krigsskipet Enhjørningen, som forliste under en høststorm i 1760 på vei til Arkangelsk. I lokalavisene sto det om funn av et gammelt skip, som kan være det samme. Kirkegården hadde andre skibsgraver: styrmann J. A. Jensen fra skonnerten Alida forliste 23 januar 1882.
Ved forespørsel fikk vi også oppgitt to andre kirkegårder og ruinene av en kirke. Den siste ble flyttet i 1935 til Forsnes. På øyene klagde almuen over at kirkegården var for skrinn, og at kistene stakk opp. Den tredje kirkegården ble stengt pga dårlig drenering.
Jo i bølgetest på Hitra med en Nordkapp
På Skårø var det et tett lite tun som ble oppgitt til å være det siste fellestun i Midtnorge. Utmarka var felles, og heimefjæra ble brukt fram til motorbåtene kom. Da ble båtplassene flyttet ut på dypere vann.
Vi padlet, og padlet og padlet inn og ut mellom holmer og sund. Tilsammen ble det over 200 km for de mest aktive. Av dyr så vi mye rådyr. Flere ganger opplevde vi å se niser rett foran båtene våre. Hegre og ørn kretset over oss, mens fisken bet villig under oss. Om kvelden kunne vi fra nærmeste topp se det lyse både fra Sletringen fyr og fra fyret nord for Veidnesholmen. Om natten var det morild i sjøen.
I aktivitetskartet for Midt-norgekysten står Bispøyan oppført med: God plass, frisk luft og reint vann som Bispøyans attraksjoner. Vi følte at hele området kunne ha denne karakteristikken.
På samme måte som enkelte innlandsmennesker lengter seg sjuk til havet, fant vi annonse for Sjusjøen høyfjellshotell for mennsker med motsatte lengsler.
En dag bestemte noen av oss for å padle opp rundt Helgebostadøen. Det regnet hele natten, men utpå morgensiden ga det seg. Det fortsatte imidlertid etter at vi kom i båtene. Når vi kom til Grefsnes-vågen forsøkte vi å søke ly under bryggene, men til liten nytte.
Vi fortsatte på vestsiden, og været letnet. Vi padlet inn Hestnes sundet og gikk iland mellom hvalstasjonen og Hestnes brygge for å inspisere Hestneshulen, hvor steinaldermennesker hadde sin leirplass.
Jo i sommersol
Vi fortsatte inn fjorden og spiste lunch på Baron von Leverkusens brygge. Her fant vi rester etter en gammel flott portal inne i skogen. Dette må ha vært et spesiellt jaktslott. Været ble stadig lettere, og når vi ankom Grefsnesvågen igjen var det klarnet fint opp. Her kom dykkere inn etter et tokt. Det var en årlig samling som i år var lagt hit.
En dag vi lå ute i havgapet gikk Øyvind rundt under sidelengs test i høye dønninger. Dette var slutten på en omfattende test av de ulike kajakkene vi hadde med. Nå er det hakket før han kjøper sin egen. Ror, kjøl og snabelbåter ble diskutert, sammen med avveingen mellom stabilitet og hastighet. Hasle-kajakker uten ror er lite egnet på overfarter (mer enn en km) med vind fra siden.
Mot slutten av oppholdet ble nye planer lagt. Skal Vikna være målet til neste år, eller skal det gjøres fremstøt mot vestlandet, eller er Frøya neste? Dette vil bli tatt opp på mimremøte til vinteren.
Kai
Vikingskip på Mjøsa tidlig en søndag
Vi må påpeke at for å bruke utstyr tilhørende LRKK må en være medlem av klubben. Det er tilatt å prøve utstyr gratis en gang på en mandag eller en torsdag mellom kl 18 og 20.
Vi har omtrent like mange vester som båter. Desverre har vi noe svinn på vester. Vennligst legg klubbens vester tilbake. Vi mangler også vester for barn og ungdom, som det er mange av i år. Hvis det er noen som har fravokste redningsvester som dere vil donere til klubben, så ta de med på naustet og skriv LRKK på med tusj. På forhånd takk.
I år har bokføringen blitt litt slappere enn i fjor. Vi presiserer at:
- all bruk av båtene skal føres opp i protokollen
- "Prøve"padling på mandager eller torsdager føres også opp.
Vi ber om at avstandene som padles og ros også føres opp. Kart over avstander nordover og sørover henger på oppslagstavla
Vi mangler en god spissbåt, og en tradisjonell Åfløy i klubben. Vet noen medlemmer om noen som vil donere eller selge rimelig slike båter til klubben? Ta kontakt med styret.
Skibladner på Lillehammer besøk
Torsdag 9. oktober fra kl 17 til 20 møtes vi på Vingnesodden for å rydde ute, vaske båter og rydde lokalet og klargjøre det for vinterutleie.
Søndag 12. oktober er siste padledag ute på Mjøsa i 1997 sesongen.
Vi har avtale med Jorekstad 5 ganger i høst og 10 ganger til våren. La ikke dette unike tilbudet flyte forbi, men still opp på Jorekstad på onsdager fra kl 21.00. Vi vil trene på eskimorulle (Grønlender vending) og ulike redningsteknikker. Første gang i høst er 22. oktober og siste gang i 1997 er 19. november.
Fra de første åretak i roklubben