Åretaket Vol 4, Nr 1, 1997

Klubbavis for Lillehammer Ro og kajakklubb

Klubben fyller år

Klubben vår runder 65 år i 1997. Dette vil vi feire i juni i år. Vi ønsker at alle medlemmene våre vil komme og være med på markeringen. Vi hadde i 96 en meget gledelig vekst i alle aktiviteter. Vi har store muligheter til å kunne skape et aktivt og positivt miljø nede på brygga. Vi ønsker at medlemmene er minst like flinke til å komme seg ut på Mjøsa i år. Vi ønsker dere alle en aktiv sesong. Kai

Innhold:

Utkast til klubblogo

Vannstanden i Mjøsa

Gullaget fra 1939

Sammenslåing av NIF/NOK

Nytt fra bokhylla

Historisk Gresk roteknikk

Havpadlesymposium -97

65 års jubileum

Havpadling som fag!

Hitratur sommeren 1996

Nye kajakk bygge kurs

Bygging av vikingkano

Viking skip, ny rosport

Nytt fra forbundene

Resultatliste 1996

Referat fra årsmøte 1996

Planer for 1997

Utkast til klubblogo

Kreative sjeler innbys til å komme med innspill og forslag til en logo for klubben. Utkastet over er en prøve. Frist for innsending av forslag er satt til 21. april.

Vannstanden i Mjøsa

Føljetongen fortsetter. Vi får stadig mere innsyn i årssyklusen til dette innlands bassenget. Etter sol kommer regn, heter det. Vi opplevde: Etter flom kommer tørke. Vi ser fram til noen normalår... Her er listen over kjente flommer i Mjøsa som er over 7 meter. Meter anvisningene referer seg til et fastmerke på Hamar.

ÅR VANNSTAND

1789 10,10

1827 8,60

1846 7,80

1850 7,67

1860 10,07

1863 7,90

1866 7,40

1872 7,08

1882 7,55

1890 7,22

1895 7,56

1897 7,43

1907 7,25

1910 7,70

1927 8,31

1937 7,03

1939 7,29

1967 7,72

1995 7,94

Tabellen er sortert etter år. På flommålsplanken har vi brukt disse tallene, men sortert etter høyden.

Det er ikke lett å forstå vassdragets vannførings variasjoner. Store deler av vassdraget er regulert. Om vinteren foretas vintertapping av magasinene (som hever strømprisen?). Oppdemming av Svanfoss har også hevet vannstanden. I løpet av de siste 100 år har Mjøsa endret gjsn. vannspeilet tre ganger fra ca 3m, til 4m, til 4,5m og 5m.

Gullaget fra 1939

Høsten 1996 fikk vi samlet gjenlevende deltakere fra Norgesmesterskapet i Horten i 1939. Laget ble trent av ingeniør Nicolaisen, som var disponent på Mesna Bruk. De trente en time hver dag i 38 dager. Dette ville gitt premiering i dag alene! Laget bestod av Lyder Widding på 1. åre, Leif Ramberg på 2., Rolf Simensen på 3. og Leif Haugen som stroke. Yngvar Mølmen var Cox.

Den første dagen kom de skjevt ut i starten, men ledet hele veien, og vant foran Danske Studenters Roklubb. Den andre dagen var det dårlig vær og båten tok inn vann og laget fikk en tredjeplass.

Sammenslåing av NIF/NOK

På tinget før jul ble de to organisasjonene NIF og NOK slått sammen, med Arne Myrvoll som ny president. Det nye navnet er blitt Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, som forkortes til NIF. Administrasjonsleddene skal få klarere ansvarsområder, og administrasjons kostnadene skal reduseres.

Følgende er satsingsområder for det nye forbundet:

Barn og ungdom, hvor aldersgruppen 13-16 år gis hovedprioritet.

Mosjon:Her skal tilbudene utvides slik at flere tar de i bruk.

Toppidrett er fortsatt et av satsingsområdene, hvor nettverkskompetanse og vidreutvikling av treningskulturen er sentralt.

Integrering av funksjonshemmede er nytt satsingsområde, hvor målet er at 10-15 særforbund skal ha totalidrettsansvar for alle grupper funksjonshennede.

Et av virkemidlemne til den nye organisasjonen er utdanning. Det virker som en av de nye pengestrømmene vil gå gjennom en "utdannings kanal". Idrettens Studieforbund er en ny organisasjon som skal koordinere og godkjenne utdanninger. Her er det nok av oppgaver for å vidreutvikle klubben vår.

Nytt fra bokhylla

Vi har nå den glede av å presentere tre nye bøker. Tidligere anmeldelser har ligget opptil 20 år bak i tiden!

Kanopadling i Norge: 1996 av Øystein Køhn, boksenteret 191 s. Dette er en fantastisk fin bok som er den mest detaljerte, delikate og omfattende padlebok jeg har sett for kanoister. En lenge etterlenget bok. Forfatteren er kanoist nærmest av yrke. Boka er todelt , hvor de 60 første sidene er om kanoens opprinnelse og padleteknikker. Resten av boka består av 77 detaljerte padleforslag. (51 på østlandet, 14 på sør-vestlandet og 12 nordpå. Boken er gjennomillustrert med fine bilder. Kartmateriale er imidlertid noe mangelfullt etter min mening. Jeg ønsker ikke komplette padlekart, men f.eks inntegning av veier etc viser hvor en kan komme til vannet, og hvor en ikke bør lete etter leierplass. Beskrivelsene opererer med en gradering av turene fra 1-5, hvor lengde, bæringer og stryk inngår som parametre.

Av en rask kikk på beskrivelsene ser jeg at ikke alle steder er med, og noen steder er mer summarisk behandlet. F.eks i Gubrandsdalen finnes det flere fine padleområder, og enkelte partier i Lågen. I boka er Gubrandsdalen beskrevet fra Otta til Lillehammer. Dette er en strekning få ville padle. Et unntak her er tre i Norge ved to av dem. Etter sukseen i 1880 med kanotur fra Lillehammer inn i Jotunheimen og ned Sjoa, kom de senere tilbake og padlet fra Otta og nedover. Etter en rundvelt rett før Vinstra, ga de opp, og omtalte elva som dårlig padleelv. I dag padles det noe på Losna, og mye i området Gausas utløp og ned til Vingrom kirke, hvor deltaet nord for E-6 brua er det mest varierte. I dag er det bare uerfarne tyskere som starter på Otta og padler nedover.

Vi håper boka inspirerer mange til å legge ut på nye turer med denne som kilde.

Kanoboka av Laila og Pål Krogvold, Naturforlaget 1995 121s. Dette er en annen kanobok hvor forfatterne er lidenskaplige padlere. Boka går gjennom utsyr og teknikker og sikkerhet i den første delen og den andre delen har med en rekke praktiske råde og tips for barn, overnatting og bruk av kanoen til ulike friluftsformål som jakt og fiske.

Padleteknikker er godt illustrert med tegninger og bilder. Dette er sider som er med å gjøre aktiviteten tryggere, og padlegleden større. Boka har ingen padlebeskrivelser, men mange små flotte refleksjoner fra Lailas minnebok.

Rowing, The Skills of the Game, 1990, 136 s, CroWood Press, skrevet av Rosie Mayglothling. Boken gir en god oversikt over båttyper og roteknikker. I engelsktalende land skiller de på Rowing, som er å ro med en åre og Sculling, som er å ro med to årer. Dette skille er lite utbredt i Norge. Det kan skyldes at vi siden vikingtiden bare har rodd små prammer og sluttet med en åre pr mann. Saken er under utredning av vår historiske avdeling.

Boken er illustrert med mange bilder og tegninger som sammen med teksten gir en fin oversikt over de tekniske sidene ved Sculling og roing. Boken avsluttes med en oversikt over ulike typer rokonkurranser, fra racing via kystroing og turroing i innlandet til fun regattaer og padling med handicappede personer.

Historisk Gresk roteknikk

Rosporten oppdaget på midten av 1800 tallet at et "glide" tak, hvor en retter ut beina samtidig som en dro åra, ga mer kraft og fart. Det begynte med skinnbukser som var innsmurt med fett, før rulle sete kom. I en artikkel i mai nummeret av Scientific American er den historiske siden av dette emne belyst. Ut fra gamle korintiske vaser fra det 6. århundre før kristus, ser vi hvordan bein er krøket og armene er rette før de drar årene til seg. Taket avsluttes med rette bein og bøyde armer. Dette gir et totalt lengere drag enn om setet står fast. Ut fra disse vasemaleriene antar en at "glide" teknikken var kjent i antikkens grekenland. Var Oddysevs en slik roer? Teknikken ble gjenoppdaget i europa rundt 1850

Hvorfor gikk denne teknikken i glemmeboken? Forfatteren antyder her et våpenkappløp som presset denne teknikken ut. Hvordan øke farten og kraften? Det første som skjedde var å ha flere roere pr åre, og det andre var flere årer pr båt. Dette siste har sin begrensning i båtlengden, så erstatningen kom i høyden. Hvorfor kom disse endringene? Fordi taktikken endret seg fra å bordre et annet skip med kastekroker og "invasjon" til å renne findens skip i senk med kraft. Forfatteren er arkeolog og har studert nautisk historie ved Yale med vekt på gamle sjøkampteknikker og utviklingen av Vikingskip

Havpadlesymposium 1997

Lillehammer Ro og Kajakklubb er medarrangør av Norges første havpadlesymposium, sammen med Norges Padleforbund og Padlegruppen i Bergen. Symposiet vil foregå i Austrheim på øya Krossøy nord for Bergen i tiden 8. til 11. mai. Den første delen vil bestå av mange små turer mellom holmer og øyer, mens den andre delen vil være foredrag av nasjonale og internasjonale havpadlere om sikkerhet og langturspadling på havet.

65 års jubileum

Lillehammer Ro og Kajakklubb fyller 65 år i 1997. Dette ønsker vi å markere grundig. Vi har klar en flommålsplanke som vi planlegger å avduke samme dagen. Vi har også inngått et samarbeid med stiftelsen "Mjøsen Lange" som har kjøpt Mjøsas andre vikingskip på 900 år! Dette vil kunne bli et nytt innslag på rosiden, hvor vi vil kunne ha noe å bidra med. Styret ønsker ideer og innspill, som kan være med å fokusere på klubben og aktiviteten gjennom 65.

Vi har desverre få papirer og protokoller fra den første tiden. Vi har en protokoll fra 1932 til 1942. Deretter er det helt tomt fram til ca 1970, og det er først fra 1980 at vi har komplette årsmeldinger og regnskap. Hvis det er medlemmer i klubben som vet noe mer om gamle styrepapirer eller bilder, er vi interessert.

Elvepadling

Aktiviteten i bassenget i vinter har vært stor og interessen for elvepadling er stigende. Vi vil tilby "forkurs" til en av bassengtreningene i våres. Her vil vi gå gjennom tekniske sider ved elvepadling. I juni vil vi tilby nybegynnerkurs for interesserte ute i en dertilegnet elv. NB. Til sommeren blir det arrangert World Cup i Sjoa, og uka etter vil teknisk komite-elv ha sommer leir der.

Havpadling som fag!

Ved Hadsel folkehøyskole tilbys friluftsliv med fordypmimg i havpadling. De frister med å realisere drømmer om å padle blandt sel og lundefugl, surfe på Nordishavets dønninger og besøke det avsidsliggende. De legger vekt på opplevelser og personlig veiledning, og en får bygge sin egen grønlandskajakk med tilhørende utstyr. Adressen er: Hadsel folkehøyskole, Børøyvn 10, 8450 Stokmarknes.

Æresmedlem i klubben

Yngvar Mølmen ble tildelt klubbens æresmedlems plakett under årsmøtet 10. januar for det arbeidet han har gjort for ro og padlesporten på Lillehammer i en mannsalder. Han var cox på fireren som tok gull under norgesmesterskapet i 1939. Siden har han padlet i inn og utland og er en ressursperson ved organisering og planlegging av alle typer friluftsaktiviteter.

Det var også Yngvar som genopplivet klubben på slutten av 60 tallet, etter at den nærmest var tørket helt inn. Den gangen utvidet man aktiviten til også å omfatte kajakker og kanoer, og klubben har siden vært oppegående. Yngvar er selv aktiv havpadler, og er kjent på det meste av sterkningen mellom Bergen og Narvik. Tidligere æresmedlem i klubben er Rolf Raabe, som falt under kampene på Segalstad bru.

Hitratur sommeren 1996

Turen til havet ble annonsert tidlig. Etter mye fram (og lite tilbake) ble datoen fastsatt. Lørdag 3. august. Kl 9.00 reiste vi avsted. På bensinstasjonen før Orkanger fikk vi et glimt av Holmann i elegant saktefilm fra gullinnsatsen i Atlanta. Vi ante straks at det nå vil begynne å "køe" seg på brygga. For å komme til Hitra kjørte vi gjennom den nye tunellen som er verdens dypeste (246 muh). Inne i tunellen opplevde vi mye dis vi trodde var eksos, men damen i skranken påstod det var havskodde som kondenserte under havets overflate. Heldigvis var dette det eneste vi så av havskodda på denne turen.

Vi kom fram til Strøm innerst i Straumfjorden. Her var sjøen fallende, og vi kom så sent at vi måtte slite oss ned til sjøen. Vi dro ut fjorden med tungt lastede kajakker i frisk motvind og lett regn.

Det var lavvann og vi fant mye blåskjell som vi tok med til niste. Strendene i fjorden var merkelig steinete. Store steiner lå i voller langs land og i viker. Årsaken til dette er antakelig at fjorden fryser til is om vinteren, og presser steiner opp på land. Vi gikk i land på den første øya vi kom til og lette etter teltplass i regnet. Vi valgte østsiden, siden regnet kom inn fra vest.

Vi brukte gapahuken som felles oppholdsrom og kafeteria. Den kan trenge noe mer impregnering, men hold vinden godt unna.

Neste dag var første oppgave å padle inn til bilen og hente det vi glemte dagen før. Da vi kom tilbake hadde vi ikke lyst til å gå ut av kajakkene, siden det fortsatt regnet. Vi padlet videre og inspiserte et nytt båthus. Vi fikk tilbud om å sove i hvis regnet fortsatte, men det motsatte skjedde. Slikt fint vær vi nå fikk oppleve, hadde det ikke vært på Hitra siden "bestefar var konfirmant", kunne lokalpressen opplyse.

Neste dag padlet vi langs Helgebostadøen. Her ute hadde en tysk finansmann et jaktslott før første verdenskrig. Han dukket ikke opp etter krigen og hele stedet forfallt. Hovedhuset er nå restaurert. Vestenfor jaktslottet padlet vi tett innpå en hjort med en kalv. De var tydeligvis ikke forberdt på besøk fra sjøen. Det var kalven som oppdaget oss.

I fjorden var det rikelig med sjø-ørret. Vi forsøkte ikke noe fiske, men det så fristende ut med stor fisk som vaket villig rundt oss.

Vi padlet tvers over til Hestnes brygge, hvor dampbåten ennå gikk første gang Yngvar var her på femtitallet. Vi gikk opp til stinalderhulen på Hestnes, og videre opp på toppen av Hestmannen. Der var det fantastisk utsikt til Frøya og Smøla, med Bispøyan i mellom. Lengst sør på Frøya kunne vi se vindmølle og husene på fiskeværet Titran. Vi så også fyret på Sula, og øya Dolmen utenfor Mellansjø.

Butikken på Hestnes er nå nedlagt. Den er nå til leie som Hestnes sjøferie og består av to leiligeter med 3 og 5 sengeplasser, og de kan tilby havfisketurer, vetranbåtturer og resturant med dans. Det siste antar vi er et annet sted på Øya.

På brygga på Hestnes fikk Håvard lov å prøvepadle en kajakk, og det er mulig vi kan få et nytt distanse-medlem på Hitra!

Vi padlet videre ut fjorden, og snudde når vi kom ut i skipsleden. En grågåsflokk på et par og tyve fugler holdt til i fjorden. Vi møtte de flere plasser. De øvde seg på formasjonsflyvning, med stadig bedre resultater.

Dagen etter brøt vi leiren og satte kursen sørover. Vi passerte en øy fullt av bygninger hvor beboerne drev med oterforskning og huskvinnen vevde vikingseil på orginal måte. Disse var desverre bortreist når vi passerte.

Vi padlet forbi Håvik og Gryta i nydelig vær og inn Grefnesvågen for en rast. Her var butikken stengt siden sist Yngvar var her, og det var kun noe "lakse"-aktig, samt en stor parkeringsplass. Etter å ha fyllt vannflaskene dro vi vidre til Kvennvær. Her var det et lite sentrum med to butikker en kirke, resturant og molo. Det er rart med butikker. Selv om du ikke trenger noe, kjøper du allikevel en hel bråte med phø. Etter noen is og brus, fortsatte vi vidre sørover, nå på jakt etter en overnattingsplass.

Siden vi hadde med oss en lokalkjent, gikk det greit å finne en egnet plass. Vinden blåste friskt. I vika der vi lå, bodde det flere mink. Den var å finne overallt, fra de ytterste skvalpeskjær til innlandsvannene. Været ble stadig finere, og når vinden avtok, overtok innsektene, særlig knotten. Yngvar manglet snor i hetten på joggedressen, og jeg manglet snor i soveposen. Begge snorene kom raskt på plass!

Om dagen padlet vi sørover, nordover (til butikken) og vestover til havet. Sommeren var på hell, og det var lite turister igjen ute på øyene. En dag bestemte Øyvind og jeg at vi skulle padle over til Smøla. På kroa hang det draft over Smøla, og vi kom fram til at det var ca 4 km "skjær-immellom". Vi padlet sør for Risøen, og fant fram til det vestligste skjæret vi kunne finne.

Vi hadde ikke hørt værmeldingen den dagen, men alle vi spurte mente vært ville holde seg. Vi siktet tversover mot det vi trodde var Steinsvika. Vi så en klynge bygninger i kikkerten som vi tok sikte på. Et par niser rundet øya. Sjøen fallt, og det var passe utstrøm i sundet. Vi brukte ca 30 minutter tvers over til nærmeste skjær. Vel innenfor moloen fikk vi vite at det ikke var Steinsvik vi var kommet til, men Nordvik. Vi hadde hørt mye om Veidholmen, og ville gjerne også se dette stedet. En rask hoderegning tilsa at vi tok drosje i steden for å padle! Stedet var eventyrlig, med et ordentlig fiskevær ytterst, og et husbankfelt fra 70-tallet litt innenfor. På veien tilbake hadde ikke floa helt begynnt, og vi hadde lite strøm. Vi bommet litt på kursen denne gangen også, og kom sønnenfor den øya vi startet fra.

Senere besteg vi Tonningen (231moh) med kajakk! Det vil si vi padlet sørover og inn Laugen, og bar kajakkene opp i det første vannet som er i flukt med havet på høyvann. Her padlet vi til utløpet av Sagvatnet. Fra dette stedet var vi rett bak teltplassen, men hadde et gunstigere utgangspunkt for å klatre opp på fjellet. Oppi elven fra Sagvannet har det sikkert ligget et sagbruk en gang i tiden. Nå lå det kun et utgått vasshjul og en nedsteinet fisketrapp.

Fra Toningen var det flott utsikt alle veier. Vi kunne se vindmølla på Smøla og Veidholmen ytterst. Sør for oss lå fjellstabbene på Tustna som en tannrekke. På veien ned badet vi på en fin sandstrand i Sagvannet. Vannet var kjemisk fritt for hytter og meget pent.

Ved leirstedet gikk Øyvind igang med en storstillt oppryddingsprosess, men erfaringene fra hekseprosessene var slående! Jo mer han lette jo mer fant han. Tok dette aldri slutt? Innsatsen var formidabel, og han fortjener GLØRs gjeste pris for fjernrenovasjon.

Vi hadde mange fine dager ute i skjærgården. Vi prøvde fiske stanga kun en gang, og her var fisken bitevillig. Vi fikk en torsk på land, og ofret et knippe sluker til havguden.

Turen nærmet seg slutten, og med mobiltelefon ble nye avtaler inngått, før vi la kursen nordover til Kvennvær. Her avsluttet vi turen med en dusj og fullstendig kostymebytte. En deilig opplevelse, det kan være viktig å innlemme i all turpadling. Etter to ekstrarunder i rundkjøringa i Orkdalen kom vi hjem kl ti om kvelden.

Kai

Nye kajakk bygge kurs

Vil du bygge din egen kajakk eller kano? Vi vil i våres tilby nye kurs i bygging av egne båter. Bygge kurset vil starte i april i naustet.

Vi vil nå forsøke å bygge i stripsteknikk. Strips teknikk er å bruke tynne lister som limes sammen, en for en ved at de stiftes til en bedding. Kajakker bygges i to deler som igjen limes sammen. Utenpå et slikt treskrog legges en glassfiber duk som festes med epoxy. Materialprisen for slike båter varierer med kvaliteten på treverket.

Vi vil også tilby en annen byggeteknikk som baserer seg på finerplater.

Interesserte bes komme på informasjonsmøte for orientering om byggeteknikk og påmelding.

Bygging av vikingkano

Fra en padler i Sverige har vi motatt en tegning på en viking kano. Orginalen er funnet ved Årby farm i Sverige, og er datert til ca. år 900. Båten er ca 4 meter lang og 1 meter bred, og består av fire brede bord som er satt sammen som en oselver. Den ser ut som den er klinket.

Tegninger kan skaffes i skala 1:10 for kr 100.-. Det er også mulig å delta på sommerkurs i bygging av disse fine båtene. Til båtene var det også funnet en padle åre og en ro åre. Hvilket forbund denne vikingbåten hører hjemme i er ikke lett å si. Kansje dette vil være "Rosetta" båten som vil være bindeleddet mellom padling og roing!

Viking skip, ny rosport

"Mjøsen Lange" er Lillehammers nye viking skip som er kjøpt av tre privatpersoner. De har opprettet en stiftelse som skal stå for drift av båten. Ved henvendelse til Norsk Roforbund, sier de at de er meget interessert i roing på "fast sete". Internasjonalt er roing i tradisjonelle båtyper en aktivitet som voser raskere enn tradisjonelle scullere. I Finnland og England er det store regattaer som samler tusenvis av mennesker. Vi planlegger en roregatta med vikingsskip på Mjøsa på jubileumsdagen.

Nytt fra forbundene

Padle og roforbundene hadde begge tingmøter i høst. I Roforbundet var svak økonomi sentralt. Årsak er investeringer i Årungen stadion. På tingmøte ble også strategisk plan fram mot år 2005 behandlet. På sikkerhets siden har et utvalg fremmet et forslag om sikkerhetsregler som skal inneholde punkter om farvann, bruk av utstyr, ferdsels regler, opplæring, bruk av vester og aktiviteter om vinteren.

I padleforbundet fikk elvepadlere og ungdom mer penger på bekostning av senior flattvann bane. Utkastet til utdanningsplan ble presentert, men møtte motstand i måten det har blitt arbeidet med og presentert på. Det resulterte i midlertidig stopp i det pågående arbeid. Styret har nå fullmakt til å opprette og nedlegge komiteer og utvalg som de har behov for.

Resultatliste 1996

Vi har hatt et meget aktivt år. Styret har fastsatt premieringsregler, som vi håper skal inspirere til økt aktivitet. De er delt i to. Vi har en premiering for totalt tilbakelagte km for kajakker og og en for scullere. Den beste i hver gruppe får navnet sitt på en vandrepokal, mens de to neste får konfekt.

Resultat på rosiden

Referat fra årsmøte 1996

Årsmøte ble holdt i det samme hotellet som det første medlemsmøte ble holdt i 1932. 16 medlemmer kom denne kvelden, hvor vanlige årsmøtesaker ble gjennomgått. Klubben har etter siste opptelling 107 medlemmer. Budsjettet ble balansert, og arbeidsplan for 1997 ble gjennomgått. Forslag til nye regler for bruk av nøkler ble også vedtatt. De innebærer at de medlemmene som ønsker å ha egen nøkkel også må stille opp på vakter på brygga. Etter valgene var det premieutdeling, med pokaler, konfekt og diplom. Møtet ble avsluttet med at Yngvar Mølmen ble utnevnt til Æresmedlem i klubben.