Åretaket Vol 3, Nr 2, 1996

Klubbavis for Lillehammer Ro og kajakklubb

Leder: Vann

Vann som renner, vann som fosser, vann i mengder, vann i overflod. Sesongen i 1995 begynte litt nølende, med en ekstrem lav vannstand med lang bæring, så kom vannet, rent for mye. Så lenge vannet steg fikk dette maksimal oppmerksomhet i mediene. Mjøsa var spådd en gjørmete død i mange år. Så passerte vi toppen og alt ble stille. De voldsomme medieoppslagene fra de mest dramatiske stedene samt spådommer om dårlig vannkvalitet og fiskedød, satte en stopper for aktivitetene i klubben.

Vi var uten klubbhus i 2 mnd. Når huset var desinfisert, og august og september kom med nydelig vær, uteble medlemmene. Dette må vi ta igjen i år. Vi var inne i en meget positiv utvikling i klubben og vi må ikke la oss stoppe av vann - det er til å padle og ro på! Årets prognoser er nesten motsatt. Jeg ønsker alle medlemmene en aktiv sommer på Mjøsa. Båtene lengter etter aktive medlemmer som bærer dem ut på vannet. Jeg minner om at vi har kanoer for familier, og scullere og kajakker for de som ønsker å trene eller å nyte naturen i deltaet. Bruk dem.

Kai

Vannstanden i Mjøsa, 1995

I forrige nummer av åretaket hadde vi en beskrivelse av normalvann-stander, vanntelefoner og vannstand gjennom sommeren. Det kan nå virke som vi hadde en forutanelse om noe mer...? Etter en sen vår steg vannet i Mjøsa først lite og sakte. Vi lengtet etter vann , helt inn til brygga, og det fikk vi.

Fra tidligere er det hugget inn et merke i fjellet i Leirvika som viser vannstanden 22. juni 1860. I fjor hadde vi kontaktet Hamar for å få nivået på kjente flomtopper i Mjøsa med tanke på å montere en flom målsplanke på klubbhuset. Arbeidet ble forsinket. Vi visste ikke hvor høyt klubbhuset lå, og hadde planer om å få nivellert høyden, slik at vi kunne montere en planke med merker og årstall for de ulike flommene.

Nå vet vi at gulvet ligger på 6.95, fordi vi ringte til vanntelefonen etter at vannet hadde begynt å sige inn på gulvet (som viste seg ikke å være i helt i vater!). Vannet steg med to cm i timen. Dette ble fokusert mye på i media. Vi ble mer skremt over at Mjøsa ville tømmes med en cm i timen, og regnet fort ut at vi ikke ville kunne komme inn i klubbhuset før midten av Juli. Vi så da fort at vi denne sesongen ville miste to viktige måneder på grunn av for mye vann.

Fra 1789 og fram til i dag har det vært 20 flommer som har vært over 7 meter. De høyeste var 2 meter høyere enn årets flom! Det vil for naustet vårt si opp til taket! Vårflommen i 95 var forårsaket av en kald mai med store snømengder i fjellet over 5-600 meters høyde. En stigende temperatur med mye nedbør ga en kraftig økning i vannføringen.

I Glomma var dette den største flommen på 320 år siden 1789 (Storofsen). I Trysilvassdraget var årets flom den høyeste siden vannmålingene startet i 1908 og i Gubrandsdalslågen ved Losna var forrige flom i 1927 den største de siste 100 år, mens høyere opp ved Otta og Sjoa kuliminerte vannføringen i overkant av mildere flom. Reguleringene i dette århundre er en viktig årsak til at flommene i slutten av den siste 2-300 årsperioden kuliminerer på lavere vannstander enn tidligere. (Kilde NVEs månedsrapport mai-juni 1995).

I de mange katastrofe meldingene som kom, ble Ottaflommen lansert som det som totalt kunne knekke vassdraget, men denne var like forsinket som våren ellers var. I forrige nummer ble det uttalt: Ved høy vannstand kan du padle "tvers over" flere av øyene. Noen av øyene har små dammer midt på. Denne muligheten økte betraktelig under flommen. Vi kunne padle rundt og inni klubbhuset, og rundt Strandtorget og over veier. Kort sagt flommen "utvidet" padlemulighetene våres betraktelig! Vi har såpass bra padlemulighet, så vi håper det blir lenge til neste gang.

Basseng trening i vinter

Vi har leid bassenget på Jorekstad i november og april/mai. I bassenget har vi trent mest på rulle og rednings teknikker. Flere har lært seg eskimorulle, de fleste har prøvd. Erfaringene fra å leie bassenget intensivt en periode på høsten og våren er bedre enn å leie det en gang i måneden, men deltakelsen er fortsatt lav. Nytt av året er at vi kan få lagre kajakkene inne på Jorekstad. Dette forenkler transport og arbeide for instruktøren.

Storbypadling i Stockholm

Også i storbyer kan en få leid kajakk. Jeg var i august på snarvisitt på "vatten festivalen" i Stockholm, med en intens lyst til å padle i skjærgården. På turistkontoret fikk jeg liten hjelp. Jeg fant navn og adresse til et utleiefirma vest i byen ved å lese Stockholm "this Week".

Jeg ønsket å prøve den finske Artisan kajakken. Leie av kajakk kostet 200 for en dag. Jeg var ivrig og fylte ut skjema, betalte og hev meg i kajakken. Kajakken gled ustøtt avgårde, med en enda mer ustø padler. Kajakken var hva jeg kaller "grunnleggende" ustabil. Jeg fikk i tillegg en høyrevridd åre . Med ustøe tak "skalv" jeg avgårde. Er jeg så dårlig til å padle?

Noen motorbåter passerte og sendte meg en serie bølger. Jeg hadde en tendens til å dra venstre åreblad skeivt ut av vannet med den følge at kajakken fikk stadig små "vipper". Etter hvert gikk det bedre, og når jeg kom opp i grovere sjø og strøm fungerte kajakken ypperlig. "Feilvridd" åre tok det ca en halv time å venne seg til. Etter det gikk det automatikk i fast grep med høyre isteden for venstre. Hele Sverige padler "høyre", med unntak av to klubber som padler "venstre" slik vi i Norge padler.

Turen gikk først østover gjennom Karlbergskanalen på nordsiden av Kungsholmen. På hver side var kanal sidene skrådd, slik at bølger fra forbipasserende båter "druknet" uten sjenerende "ekko". På Blekholmsterrassen passerte jeg en kro som er tilgjengelig for padlere! Kanalen munner ut i Riddarfjorden under en bro ved Stockholms statshus. I Riddarfjorden var bølgene straks større og fulle av interferens. Jeg tenkte å "snike" meg under broene og passere riksdagen på en av sidene. Det stod en bråte med skilt om at det "ej var tillatt" å gå inn i dette området. Jeg overså skiltene under to broer, men "innrettet meg til slutt". Tvers under den siste broen lå det en serie med bøyer, som jeg først senere på dagen forstod hva var.

Derfra padlet jeg rundt Riddar holmen og inn til Slussen, som faktisk var en sluse det kostet 100 kr å benytte. Jeg bar kajakken over på nordsiden av kanalen ut til Saltsjøen, men fikk problemer med å sjøsette den. En arbeidslekter ble redningen for meg. Fra Slussen gikk turen nordover og inn Strømmen til Norrstrøm og inn til Riksdagen fra vest. Jeg var overrasket over at det ikke var flere padlere på "Vatten festivalen", men noen var det. Turen tilbake gikk innom Skeppsholmen for "bunkring", før jeg på ny passerte Slussen til fots, nå på sydsiden.

Ute i Riddarfjorden igjen holdt jeg meg langs land på nordsiden av Sødra malm og inn i sundet på Långholmen. På en plakat stod det ett tilbud jeg ikke benyttet - "Gå i fengsel"! Dette passet ikke i dag da jeg skulle levere båten senere på dagen. Jeg brukte bussrutene som "padlekart". Det holdt på å gå galt når jeg kom ut fra Langholmen, og telte feil på broene. Jeg så ikke den nordligste broen til lille Essingen, og holdt dermed på å "fosse" inn i Mälaren. Rundt om på moloer, svaberg og gressbakker satt det mange badene. Dette ble jeg fristet av og stoppet selv på Lilla Essingen og tok meg en dukkert under broen.

På bergene syd for Fredhallsbadet satt det mennesker som norske måker i et fuglefjell. Hele fjellet ned til sjøen var dekket av svensker, som satt og solte seg. Turen ble avsluttet under Tranebergsbroen, og inn Ulvsuda sjøen til SVIMA kanot center. Alt i alt var dette en herlig rundtur, dels i samme "kjølvann" som turistbåtene, men dog med større frihet, og mindre "plapring".

Jeg tok T-banen til bake til sentrum, og opplevde der noe som ga meg forklaring på sperringen ved Riksdagen. Mälaren er regulert med dammer på hver side av riksdagen og ved Slussen. Til vanlig er Riksdag dammen stengt, og all utveksling skjer gjennom Slussen. Under festivalen var det en gruppe på 20 elvepadlere som viste sine kunster i fossen ved Riksdagen midt i byen. Da stengte de Slussen, og åpnet slusen ved Riksdagen. Det hele varte litt over en time. Bypadling i Stockholm anbefales.

Kai

Samordning NiF og NOK

Samordning mellom Norges Idrettsforbund(NiF) og Norges Olympiske Komité(NOK) er en prosess som er på gang sentralt. Målet er å få en samlet, fremtidsrettet, resultatorientert og fleksibel organisasjon, der flest mulig ressurser brukes på idrettsutøverne. Idrettstinget vedtok i 1994 at NiF og NOK skal sammensluttes til en organisasjon, med ett ting, ett styre, felles administrasjon og en president i 1996.

Hva betyr dette vedtaket for klubber og forbund? Det vet jeg ikke, men det er grunn til å tro at noen forbund og idrettskretser vil bli slått sammen, for å få til en mer "rasjonell" drift. Det legges opp til en kostnads reduksjon på 20% gjennom å unngå unødig dobbelt arbeid.

Skal idrettskretsene og/eller forbundene stå for "rasjonaliseringen"? Innsparingene skal overføres til aktivitet i klubbene.

Hva betyr dette for oss? I hørings-notatet av 14.3.95 står det under pkt 6.1.1. om idrettslagene at:

Nordisk Cup 1996

Denne Cupen er en serie arrangement i elvepadling, som avsluttes i Sjoa 16-18/august. Hvis du er nysgjerrig på hva elvepadling er; reis til Sjoa og se på hva som skjer oppi elva denne uka.

Bygging av kajakker

Vi lykkes ikke å få i gang kurs siste vår på Lillehammer. Men fortvil ikke, på Bømlo har de ukekurs (10 dager) til 7500, som inkluderer overnatting, mat og materialer. Dette kan kombineres med 4 dagers havpadlekurs i den fantastiske skjærgården rundt Bømlo. Kontakt Olavskolen, 5437 Finnås, tlf 5342 5300.

Smølatur sommeren 1995

Av Olav Myrholt

Ni personer fra kajakk- og ro-klubben la håpefullt ut på padletur fra Jøa sørvest på Smøla St. Hans sist sommer. Etter tre dager var vi fem igjen. Etter ytterlige fire dager var vi tre stykker igjen. Etter den 12. dagen følte vi oss som søkktømmer i Mjøsa, og gav opp. Vi er sikre på at vannet hadde oversvømt øya vi bodde på, dersom ikke Nordsjøen hadde hatt utløp ett eller annet sted.

La det være sagt: avgangene over var planlagt, det var bare det siste heatet som gav opp. Vi møtte for en gangs skyld bøygen i form av alle vindstyrker som hadde med nordlig og vestlig retning å gjøre, med og uten regnbyger. Vi målte laveste dagtemperatur til +6 grader. 8-9 varmegrader var normalt. Det va`kke vær med måte.... Men til tross for nesten konstant jakt etter le og ly, fikk vi padlet. Og opplevd mye vi ellers ikke engang ville drømme om. Så for flere av oss ble det sommerens høydepunkt. De fleste minnene og bildene er fra de soldagene og vindstilla vi opplevde. Og vi drar gjerne til Smøla igjen.

Padleparadiset Smøla

Tenk deg et stort havstykke med storhavet på fra vest, ei stor øy med sivilisasjon, gelé, vaniljesaus, lakrisbåter og ferskvann plassert midt oppi dette havstykket, og 3000 øyer som ligger som klinkekuler strødd omkring. Med unntak av vennligsinnede beboere og fiskefartøyer hadde vi dette for oss selv. Slikt føles det ihvertfall. Et riktig padleparadis med lave øyer med noen utkikksklipper, smale sund og endeløse tarmer av noen bukter, sterk havstrøm over flagrende tare og tang og fossende bekker fra tidevannssjøer og dammer.

Tjørnholmen

Vi gjorde landhogg på ei øy, og den ble snart kalt "vår". En forskrekket hare bodde imidlertid på Tjørnøya fra før. En fisker kom også på land og sa at øya nok ikke var vår, men tilhørte ei dame på - ja, nettopp - Lillehammer! Etter mye saumfaring kom vi til at Tjørnholmen ikke var spesielt godt egnet for langtids-opphold, men at den også hadde noe som manglet på andre øyer og nes, nemlig et sjøhus med en lèvegg som tok av mot regn og kuling. Slik har det seg at den bolde ekspedisjonen ikke kom lenger. Øya ble grundig utforsket, ryddet for plast og alle plantene behørig fotografert og fjæra inspisert. Men det tok ei uke før vi oppdaget at hr. og fru Tjeld også hadde etablert seg på teltplassen vår, og det lenge før vi var der . Da først skjønte vi grunnen til alt levenet. Etter klekkingen flyttet familien Tjeld over til naboøya.

Hallarøy - en idyll

Vi fikk noen fine soldager, det skal ikke unnslås. To dagsturer sitter fast i minnet. Vi padlet sikksakk til fiskeværet Hallarøya i sør, og dampskipsleia i retur. På Hallarøya vanket både omvisning, og kaffe og påfyll på tomme vannflasker. En idyllisk plass med utkikk til fyret på Grip, med gammelskolen og fiskebrygger i original stand og særdeles trivelige innfødte.

Spennende havstrømmer

Da Ro- og Kajakklubbens ledelse med familie dro hjem, ble dette gjort med stil rundt øya Jøa i glitrende solskinn og nesten ikke vind. På en vulkansk-inspirert basalt holme helt ulikt alt annet rundt oss inntok vi lunch før vi fosset ned Litle-straumen. 10 knop? Litt problemer med å finne veien blant sund og holmer tok vi som et kvalitetstegn på padleområdet vi befant oss i. Å se ned på akvariet under kajakken, spesielt i de sterke strømmene der sjølivet også konsentrerer seg er helt fantastisk.

Om naturen ser mager ut på land er den desto rikere under vann. Og i luften for den del. Havørn så vi hver dag. Av rariteter så vi ellers havsule på kloss hold, nieser, otre, og jammen ble harefrøkna vår tam etterhvert.

En tur helt ut til de ytterste brenningene fikk vi også med oss, med både frivillig og ufrivillig bad underveis. Yngvar skal få pensjonistsnor til brillene sine til jul. Butikken på fast-Smøla hadde uventet gode tilbud til uttærede øybeboere. Spontaninnkjøpene kom godt med da dårlig-været satte inn.

Ved teltene

Vi skal ikke tvære mer med været her, annet enn i stikkordsform; det var dager da vi stod opp rundt klokka ett på dagen, og dèt etter å ha lagt oss klokka halv ti kvelden før. Vi møblerte kjøkken og laget reoler både inne og ute av alskens vrakgods. Mye tid gikk med til god matlaging - havsuppe er en spesialitet som har mye til felles med spikersuppe. Ingrediensene finnes i fjæra. Stradkrabbesuppe med nudler fra Parsi-butikken i Storgata er en kuling verdt. Fisk i de fleste former fikk kalde bein å gå på.

Vi oppdaget en havstrøm med mye sjøørret, og dèt ble en fornem middag av for fem. Det var ikke vanskelig å servere kald hvitvin til heller, takket være nordadreiingen fra Theisen & Co. Fiskeriet ellers var en kald fornøyelse og med varierende utbytte. Innerst blant øyene var det lite å hente, mens i strømmene og lengst ut i skjærgården, mot dyp og brenninger, var det langt bedre. Lyr, sei og torsk var det vanligste menyvalget.

Innimellom landliggeperiodene smatt vi til sjøs som små, smekre og fargerike destroyere, og over til naboøyene for å fiske (Likholmene var en fin plass!) og for å kikke på åpenbaringene på den siviliserte Ringsøya. Virvaret av øyer og sund gjorde enhver liten avstikker til et lite eventyr, og med en sær melankoli og ensomhet i bakgrunnen over alle de forlatte husene som står til forfall på øyer og holmer og skipsvrak i bortgjemte bukter.

På`n igjen

Vi drar altså gjerne tilbake. Men, skal vi ha en fastleir, og med så mange deltakere som vi var på denne turen, er det best å leie et hus på en holme. Dette er en smal sak. Det er ikke pysete å leie hus til fastleir, det vet alle som har prøvd å tørke klær over stearinlys tre dager på rad. (det finnes bedre telt hvor klestørk er mulig, Red anm.). Kystværet er grunnleggende vått. Men ingen led overlast på turen, selv om den smule forbitrelse over været som vel framkommer både på og mellom linjene her skulle invitere til å tro noe annet. Vi tok overhodet ingen sjanser på turen, og hadde nøkterne ambisjoner i utgangspunktet. Slik blir det også på neste tur vi måtte ta, dit eller andre steder.

Nyttige erfaringer

Utstyret holdt bra på turen, selv om vi lærte ett og annet om teltimpregnering og snorfester. Vanen med å ta med dobbelt så mye brennstoff som man synes man behøver, er en svært god vane. Å skifte ut rødspritbrenneren på stormkjøkkenet med gass letter også tilværelsen. Store fortelt til bagasje og som "våtrom" er uvurderlig på en slik tur, og de tre av oss som holdt ut lengst løste problemet ved å ha hvert vårt telt pluss to gapahuker av teltnylon. Mobiltelefonen, som virker utrolig bra på kysten, er fin til å organisere ankomst og drosjer med, samt å ringe pårørende og Theisen & Co når teltdukens flagring gjør en søvnløs, og værmelding klokka 21:50 ikke er kjapp nok. Som nødtelefon er den jo kjekk å ha, men som på fjellet kan det godt være at "det-oppnås-ikke-kontakt-med-abonnenten", og det er greit å ikke ha lovet noe på forhånd.

Men neste gang...

Skal vi på`n igjen på Smøla, må vi finne et sted som også har ferskvannsforsyning litt mer strukturert enn gjennom teltduken. Vannmangel er et snodig problem å hanskes med på kysten, men på værharde kyster og på de ytterste øyene er det høyst reelt. Stedet bør ha en god fiskeplass fra land, og ikke minst, et noenlunde uakrobatisk sted å gå på land enten det er flo eller fjære. 1 1/2 til to timers padling eller så til nærmeste butikk er perfekt. Og beliggenheten må være slik at uansett vindretning bør det være padlemuligheter til en trygg retur eller nødhavn, kanskje også med mulighet for en fast-Smøla spasertur på kjøpet.

Takk for turen

Registrering av båtvrak

Kommunen har bedt oss om å registrere skjemmende båtvrak i Mjøsa. Vi anbefaler at kommunen leser opp igjen brevet fra 1984, fra miljøvern forbundet, som tar opp reetablering av strandsonene for Lillehammer. Det er meget få båtvrak i Mjøsa, men milevis med raserte strandsoner.

Bryggeaktivitet i 95

Utfylling av protokollen er blitt meget bra, og håndskriften har blitt leselig. Det er nå lett å regne ut de ulike statistikkene. Disse viser: Antall turer i 95 sank fra 444 til 214 turer. Det var ikke nødvendig, for etter regn kommer sol, og månedene august og september var fantastisk fine, men noe ved flommen hadde satt en støkk i medlemmene, noe vi håper går over. Antall turer for 95 (94) er:

Antall "utetimer" er 345 (644) . Tilbakelagt km på vann er ca 1820 km (3500). I listen er tatt med alle som har vært ute mer enn 10 turer. De mest aktive roerne i 95:

De mest aktive kajakk padlerne i 95:

Styret vil med dette gratulere våre aktive medlemmer, og oppfordrer dere til å sette nye rekorder i år.

Adgangsettigheter til elvene

Hvem eier glitret i vannet og luftens renhet? Sel Kommune vedtok (en kommunal forskrift )13. november 1995 regler for å ta avgift fra padlere i Sjoa på de plassene som er opparbeidet til friluftsområde. Dette har forbundet protestert kraftig på, og har også kontaktet fylkesmannen, for å se på allemannsretten. Dette er første kjente tilfelle i Norge at tilgang til elver er forsøkt avgiftsbelagt.

Når kommer bompengering for skiløpere på preparerte løyper. Er det dette vi vil? Forbundet har selv vært med å betale for opparbeiding av disse plassene, og har subsidiært bedt om at forbundets medlemmer unntas gebyret. Forskriften er iverksatt "straks", het det før jul. Innvendingene fra direktoratet og fylkesmannen var medvirkende til at rådmannen i Sel har latt det hele "flyte". Rafteselskapene må imidlertid betale en "elveavgift".

Ferdelsrestriksjoner i Lågen

I Lågendeltaet har vi sammen med Mjøsfiskerne siden 1984 påpekt feil i saksbehandlingen ved etablering av verneområde med tilhørende fredningsbestemmelser. Etter møter i våres med fylkesmannen har vi sammen med sportsfiskeforeningen fått det inntrykket av at det er mulig å endre forskrifter. Saken er tatt opp påny og ble behandlet hos plan og miljøutvalget 8. januar. I saksfremlegget er den lange historien om byråkrati og saksbehandlingsfeil godt beskrevet.

Utvalget vedtok å be fylkesmannen ta opp saken med Direktoratet for naturforvaltning. Utvalget ber om å endre forskriftene slik at ferdselskravene blir ivaretatt. Subsidiært ber utvalget om at vi får varig dispensasjon (fra regler som ble til på feil måte). Vi forventer at denne saken nå løser seg.

Kursaktiviteten i 95

Vi startet friskt med en rekke kurs for elever ved Norges Toppidretts Gymnas, men etter to kurs, måtte vi avslutte det hele i all hast, da vannet gikk over brygga og vi måtte evakuere odden. Kursene kunne fort få karakter av elvepadling, med den strømmen som var forbi odden. Vi holdt kurset godt innenfor lensene. Fortsatt er vi for få instruktører for alle grener. Dette er en utfordring til de av medlemmene som behersker kano, kajakk, eller sculler. Ta kontakt med styret snarest, vi trenger dere. Vær med å bygg opp klubben igjen. Vi har mye vann, mange båter, men for få instruktører og trenere.

Fjordaneturen 1995

Fremmøte ved Velmunden Kanoutleie kl 18.30. Turleder Yngvar Mølmen stod klar og tok i mot oss. Til turen var det påmeldt 21 personer. Etter mye kaldt vær med flomstor Mjøsa, var det herlig å komme ut på tur. Mjøsa var denne helgen på sitt høyeste, og kuliminerte på 7.94 meter. Deltakerne bestod av en passe blanding ung og gamle, erfarne og uerfarne. På Fjorda er det mange padlere, spesielt i helgene. Jeg holdt følge med to kanoer som jeg trodde tilhørte vår gruppe inntil de fortsatte rett fram, der vi skulle inn en annen vei.

Første kvelden padlet vi til en fin vik i Lemandfjorden hvor vi slo leir. Vannstanden i Fjorda var høy. Dette gjorde at vi kunne padle over flate myrpartier, og området fikk en rekke "nye" øyer som vi kunne padle rundt. Om kvelden tok de mest padlekåte av oss en natt tur til utløpet av Velmunden. Selve dammen er lite verneverdig. Reguleringsmerke viste at vannstanden var ca 10 cm under øverste regulerings høyde.

På veien tilbake i måneskinn hørte vi orrhanen spilte ute på holmene. Vi tenkte ikke så mye over dette på veien inn, men på veien tilbake padlet vi forsiktig forbi holmene, - og der fikk vi se orrhanen spille en forsinket parrings lek. Dette er første gang jeg har vært på orrfugl leik i kajakk! Dette kan bli et nytt tilbud til padleinteresserte medlemmer med pipofile trekk. Det virket ikke som fuglen tok noe særlig notis av oss. Den fortsatte med å spille, selv om vi gled forbi på 15 meters hold. Dette var en spesiell opplevelse en stjerneklar natt.

Neste dag startet noen av oss på en tur tvers gjennom området i retning sydvest til Osfjorden. På veien passerte vi ulike grupper som hadde slått leir på nes og i viker. Området består av næringsfattig grunnfjell med et tynt løsmasselag, som dessverre er slitesvakt. Dette gir seg utslag i "brune" områder rundt de fleste leirplasser. Som et forsøk på mottiltak er det kjørt inn kalkrik grus og plantet til med gress.

Innerst i Osfjorden går det en sti opp til et lite tjern, hvor Yngvar fortalte om tragiske hendelser fra hjemme-frontens hytte her oppe. Vi padlet deretter til utløpet av Bjørnsjøen, hvor vi lagde til formiddagsmat. I løpet av dagen hadde det blåst litt opp, men vi fant ly ytterst på en odde, hvor vi også fikk kokt kaffen. Tre kanoer og syv kajakker satte deretter kursen hjemover mellom øyene, med vekselsvis mot og bak(med)vind.

I løpet av lørdagen hadde det tetnet til med kanoister. Alt fra speidergrupper og skoleklasser til familier på tur hadde fylt opp de mest naturlige stedene å overnatte.

Om kvelden skyet det til og senere begynte et duskregn. Oppglødd av orrfugl leik kvelden før satte vi ut også denne natten, fire kajakker og en kano. På veien passerte vi en "mennskeleik" som joiket idet vi passerte. En kano hengte seg på vår nattlige konvoi. Ute på Velmunden hørte vi orrfuglen spilte på holmene rett forut. Det er mulig dette følge av skuelystne ble for mye for fuglen, som etter en stund sluttet å spille. Det var ikke lett å koordinere hvem som skulle padle hvor (Krav til en trestjerners instruktør!!). Etter en stund returnerte vi glade over å ha hørt fuglen. Dag hadde mer tålmodighet enn oss og fikk også se den inne på øyene.

På søndagsmorgen gikk dusk regnet over i mere fastere form for regn. Tre kanoer og to kajakker bestemte seg for å returnere. Vi gjenværende tok sikte på den sydligste fjorden, hvor vi padlet inn i en stor sidearm, hvor vi tok en rast. Været var nå letnet betraktelig, men vi viste forsiktighet med å ta av oss regntøyet for å unngå at pøs-solen skulle bli forhindret å vise seg. Tilbake i leieren spiste vi alt av rester som "det siste måltid". Etter pakking av teltene praktiserte vi "finere teltplass enn da vi kom".

Været var letnet, men vinden var jamn (mot vår farts retning). Med målretta tak forlot vi leirplassen med kurs mot sivilisasjonen. Under turen var det to bad! Det første var et uhell om kvelden da en kano gikk rundt under tømming på leirplassen. Det andre var de fire minste barna, som badet på noen grunner. Kai

Nytt fra bokhylla

Båtsportkart på Mjøsa

Kartet kom i våres, men har en målestokk som gjør det nærmest uinteressant for oss padlere. Vi vil fortsette med arbeidet om å lage et padlekart for klubben. Vi søkte kommunen under posten "orienteringskart", men fikk avslag. Vi gir oss ikke med dette, og vil nå forsøke å dekke dette selv. Et padle kart bør være et mer detaljkart over "vårt" padleområde med historiske opplysninger og navn på ting som vi ser fra ripa på våre farkoster.

Etterlysning

Vi mangler fortsatt brevjournal, protokoller og styrepapirer fra ca 1947 til ca 1967. Vi er fortsatt meget interessert, hvis noen medlemmer har tips om hvor disse papirene befinner seg. Kontakt styret, hvis du vet noe om disse papirene.

Møtet i padleforbundet

17. og 18. november 1995 var det samling av formenn i kajakk klubber på Sundvollen. Presidenten presenterte regnskap og aktivitets rapport, og de tekniske komiteene gikk igjennom sine rapporter. En egen komité la fram et utkast til skjellet for utdanning i padlesporten i Norge. Dette var langt fra ferdig, og vi må nok arbeide mye mer med dette før det blir funksjonelt. Utkastet tar sikte på å samordne bruk av titler med det som brukes ved idrettshøgskolen, som trener, instruktør etc. Det vil si at hva vi tidligere har kalt instruktører i elvepadling eller havpadling er nå foreslått endret til aktivitetsleder, og at opplæringen vil bli felles delt opp i flere moduler med sikkerhet, teori, praktisk del og førstehjelp. Utdanningsstigen vil bestå av trener I til IV, hvor trener fire skal kunne gi høgskolestatus. Målet var å lage en utdanningsplan som i bunnen dekket alle aktiviteter, mens den senere kunne spesialisere seg.