Åretaket Vol 2, Nr 1, 1995

Som "Roklubb" er vi på hell. Vi har like mange kajakker som scullere. Kajakkene brukes tre ganger så mye som routstyret. Kanoene er også flittig i bruk. Til nå er vi en "turklubb" og jeg ser det som en viktig oppgave at vi tilbyr kurs og trener medlemmer i sikkerhet når de bruker de farkostene vi tilbyr. Min oppfordring er: kast dere på årene og bruk farkostene, men bruk utstyret med omtanke.

Kai

Vannstanden i Mjøsa

Mjøsa er regulert ved Svanfoss. Laveste tillatte vannstand i Mjøsa er 1,64 og høyeste 5,25. Ved store flommer tillates høyere vannstand enn dette for å redusere skadene lengere ned i vassdraget.

Avhengig av vannføringen varierer padleforholdene oppover lågen. Fra midten av mai og utover er det stor vannføring i Lågen. Dette gir trening i å padle motstrøms. Ottaflommen kommer litt ut i juni. Denne kommer når snøsmeltingen tømmer fjellet for snø. Utover sommeren avtar vannføringen. I september kan du oppleve å padle nordover uten motstrøm. Dette går bra helt opp til Sundbrua. Ved høy vannstand kan du padle "tvers over" flere av øyene. Noen av øyene har små dammer midt på.

Det finnes også vanntelefoner for vannføringen i Losna og Gausa. Disse må man imidlertid ha tabeller til for å omsette meter opplysningene i kubikkmeter. Vanntelefonen for Lågen er: 61276547.

Elvepadling

Mange av elvene i nærområdet her er padlbare på visse vannføringer. Åsta, Moelv, Vingrom, Mesna, Gausa og Setninga kan en padle deler av på gunstig vannføring. Padling krever imidlertid god kunnskap om de lokale forholdene. Det vi mangler er gode beskrivelser av gradering av elva og adkomstveier. Etter lysbildene så vi på videoklipp fra elvepadling rundt om i Norge.

Basseng trening i vinter

Smøla tur sommeren 95

Terminliste tur roing 1995

Terminliste elvepadling 1995

Terminliste turløp kajakk 1995

Terminliste havpadling 1995

Kanoer er mye utbredt på Lillehammer, og vi ønsker å tilby familier og enkeltpersoner kurs i padleteknikk og sikkerhet for disse båtene, slik at eierene av kanoer kan få større utbytte av farkostene sine. Kajakk kursene ønsker vi å utvide fra de erfaringene vi hadde i fjor. Kursene vil gi brukerene grunnleggende innføring i padle og roteknikker for kanoer, kajakker og scullere avhengig av kurstype.

Nytt fra bokhylla

1. Sea Kayaking

   av Nigel Foster er en kort og oversiktlig bok som tar for seg de fleste sider ved havpadling. Bildene er instruktive. Nigel Foster er en kjent engelsk havpadler som demonstrerer sine kunster på havpadletreff verden over.

2. Canoeing & Kayaking

   er en annen instruktiv bok av Marcus Bailie som tar opp teknikker og treningsopplegg for padling av både kanoer og kajakker

Det er mye spennende å se fra ripa. På østsiden er desverre det meste av strandområdene rasert fra renseanlegget i sør til Mosodden i nord. Selv frisering av landskapet rundt broer etc. gir et goldt og dødt preg, fra sjøsiden. Lillehammer er ikke mest kjent som en havneby! Sett fra Mjøsa er imidlertid de ulike løsningene lite pene.

Bygge egen seilduks kajakk

Etter orienteringsmøte var det desverre for få til å sette i gang et kurs denne gang. Hvis det er interesse senere vil vi pånytt forsøke å få i gang et nytt kurs. For de som ønsker å begynne i sommer har Olavskolen på Bømlo kurs.

Klipp fra turprotokollen

2. juni

Deilig å ro i sommervær, nesten uten klær. Turen ble dobbelt så lang som jeg hadde tenkt. Havnet helt inne i Svartevja. Merket først da jeg skulle snu hvor såre hendene var, hvor hardt sete var og at jeg hadde fått gnagsår i tåa. Da er det greit å ha "nedoverbakke" hjem. Vet egentlig de som bare padler at i robåten kan du legge deg på ryggen, stirre mot himmelen og slappe av?! Mye strøm oppover forresten. Så det gjaldt å holde på kursen og årene så godt en kunne.

For 20 år siden

Oppmötet på treningskveldene, mandag/torsdag kl. 18-20, har vært godt, med 10-20 fremmötte. Vi er vel en av de få klubbene som har flere trenende enn medlemmer. Virksomheten var på forsommeren mye konsentrert om kajakk og singlesculler, men fra juli av ble treningen i 4-er i yngste årsklasse regulær og god.

Vi har hatt en viss tilgang på aktive skilöpere, men disse begynte stort sett så sent på sommeren at de neppe opparbeidet den nödvendige teknikk for å ha fullt utbytte av treningen. I denne forbindelse burde de skiinteresserte i Lillehammer kjenne sin besökelses tid bedre. Trening i robåt og kajakk er glimrende skitrening, samtidig som det er langt mer inspirerende enn konvensjonell styrke og utholdenhetstrening. Man bör bare være klar over at båtsporten krever ca 5-15t tilvenning för man kan ta i for fullt.

Sommerens store oppmuntring var turen til Holbæk Roklubb i Dannmark 12-14. september. Etter en noe kronglete innledning dro 8 roere og 2 ledere (som hver betalte alle utgifter) ned til Holbæk sammen med Lillehammer Idrettsforening. Vi vil særlig nevne at LIF´s formann Harald Moen viste en enestående vilje ovenfor klubben ved forberedelsene til reisen. Om selve turen vil vi bare si at den var vellykket på alle måter, til tross for litt ruskete höstvær.

I konkurransene ble vi nr. 2 i firer innrigger gutter 12-16 år, relativt klart bak danskene. I den förste scullerkonkurransen måtte Helge Svanö se seg slått av en veltrent danske. I neste heat gjorde Håkon Böhmer stor sensasjon. Först ledet han gjennom 90% av löpet, deretter forsvant han fra vannets overflate og gikk under denne. Hans danske konkurrent ble så forskrekket over den norske ubåtteknikk at han glemte å ro i i mål, slik at vi ikke tapte denne konkurransen. Håkon fikk stevnets medalje, visstnok for lang og våt tjeneste.

I Moelv regattaen gjorde vi enda bedre innsats. Först vant guttene firer innrigger 12-14 år, deretter ble Håkon Böhmer og Olav Bungum nr. 2 og 3. i kl 12-14 år single sculler. Dette markerte slutten på årets innsats.

Tinget vedtok også nye sikkerhetsregler angående bruk av vest i alle typer arrangementer.

Kanotur i 1880

På Veisten får de smake flatbrød, "som når det er ferdig stekt, ser ut som brunt papir, men smaker ikke fullt så godt som dette".. Boken har en gjennomgående humoristisk tone med et sterk preg av engelsk aristokrati som er på tur i provinsen. På Espedalsvannet "inntraff naturligvis en temmelig sterk motvind, som senere skulle vise seg å være den fremherskende vindretning i Jotunheimen". Den norske natten har påvirket de innøvde engelske vanene ved at "vi nesten har gått surr i tidsregningen med den følge at vi har spist frokost ved tetid og middag neste morgen".

Padleturen fortsetter via Flyseter, Sikkilsdals seter, Gjendesheim, Memurubu, Gjendbu, Bessheim, Russvatn, Russlien seter, Hind seter, Randsverk Bjølstad og ned til Lillehammer. Kanoene ble bært, fraktet med hest og av og til padlet på vannene.

På turen har de store og små plager. Ved Sikkilsdals seter venter de i 7 timer på hestene med maten (og Wiskyen?) og de " begynnte å bli temmelig sultne. Og det eneste spiselige ting i nærheten var en stor sverm med mygg, som imidlertid var enda sultnere enn oss og dertil kjappere i vendingen".

På turen fisker de mye, jakter fugler og dyr og er fasinert av den storslagne naturen de møter under veis. Dette er turister (en av de første?) som på samme måte som bobilistene har mye med seg, og vil selv definere hvordan de vil oppleve landet. På turen traff de også andre turister "nemmelig en tørr fisk som studerer teologi, en høyestes ett eller annet, en advokat og endelig en ung dame som var datter av sistnevnte".

De traff også andre turister, men har problemer med å forstå de som har andre ideer enn å fiske og jakte. På Gjendesheim traff de på en orginal som "hadde spasert omkring i Jotunheimen på egen hånd uten noen annen hensikt enn å klyve på Toppene". De hadde besøk kun en gang i kanoene sine, noe de synes er rart da det i "gamle norske fedrelands sanger blir hevdet at

De forsøkte seg også på elven ned til Sjodalsvannet. Elven var full av fosser optil 30 fot, men "her og der hadde vi det virkelig morsomt. Især var det stor sport å se hvor nær vi torde å gå fossene før vi styrte på land. Planen var at de skulle fortsette i kanoene nedover hele Sjoa til den løper ut i Lågen" De fikk høre at Sjoa var en av de sinteste elver i Norge. "Likevel skulle det vært morsomt å ha prøvd det med god tid på oss". I dag ligger Norges riksanlegg for elve padling i denne elven, så våre tilreisende turister fra 1880 hadde god teft for hva som er en god padle elv.

Underveis hadde de litt språkproblemer men det løste seg ved at den ene "snakker norsk flytende og elegant, men fortsår det absolutt ikke, den neste forstår det fint, men kan ikke snakke et ord av det. Den siste hverken forstår eller snakker det". Tilbake på Lillehammer 25. september reflekterer de over turen. "Når turen er slutt forsviner minnet om motgang og misfornøyelse, og tilbake står bare alle de gleder vi har hatt, gleden over det sorgfrie liv og over de vel utførte bedrifter".

Etterord

Vi startet ut med 4 kajakker og 5 kanoer. Vannene er "svakt oppdemmt" til et kraftverk tidlig i dette århundre. Dette har resultert i at en rekke vann har blitt sammenhengende med små kanaler og øyer isprengt det hele. Det er nesten så en kan padle seg bort. Det er ingen regulering av vannet i dag. Vi slo leir inne i en fin vik. Vegetasjonen er desverre ikke så slitesterk, så terrenget er nedslitt på de mest populære stedene.

På lørdag etter frokost dro vi sørover inn i Vestlandsfjordene. Været var fint, med en liten trekk fra nord. I sydvest gikk vi i land og spiste formiddagsmat. Ruten tilbake la vi sør om noen øyer. Om kvelden,når vi spiste middag, var været blitt kjøligere og vinden fra nord hadde økt i styrke og sunket i temperatur. Det ble mye båtprat utover den kvelden.

Tidlig søndagsmorgen snødde det. Terreng, båter og telt var hvite. Det var et flott syn. Utpå morgenen smeltet solen snøen, og det ble en ny fin dag. Etter frokost startet noen på hjemturen, mens andre padlet sørover for å se oss om. Vi padlet sørover til innløpet av Haugsfjorden, den sørligste delen av dette padleeldoradoet. med lett motvind holdt vi varmen når vi padlet i frisk takt tilbake til bilen.

Kai

Vårens dugnad

De som ikke kan delta 29. mai, kan komme tidligere. Liste over oppgaver henger i naustet. Kvitter på denne. Vi møtes for å klargjøre lokale og båtene. Nytt av året er at vi stiller med grill. Kryss av datoen 15. mai i almanakken. Vi kommer til å holde på både utenomhus og innomhus. Ta derfor med litt uteredskap (rive) og inneredskap (hammer, spiker etc) Oppgaver: Ute: Rake gress, plukke stein, rydde strandkanten for rekved og søppel. Inne: Feste en armatur, justere opp store inngangsporter, montere rigger på robåter, overse ror, lage stativ til ro-årer.

Føring av padleprotokollen

I sesongen plasserer vi kanoer, mykplastkajakker og trenings scullere i en rekke på skrå midt på gulvet oppå treplanker. Husk å tørke ut bunnvann etter bruk. Se på kart over naustet på hvor båtene skal stå.

Skader på kajakkror og årer

Kajakk årer har en tendens til å bli alt for raskt nedslitt. Dette kommer av at en padler på grunt vann. Når årene først har fått skader, slites de raskere ut. Moralen er: Vær ytterst forsiktig med ror og årer!

Mandagstreff sommeren 95

Om distansemerker

Kai på kanotur