|
|
Åretaket
vol 11 nr 2 år 2004 |

Sindre prøvepaddler på
Velmunden
Flytende
framtid
Husk
fest på lørdag kl 18
Og
dugnad på søndag kl 13
LEDER
Sesongen går mot slutten, men en kikk i padleprotokollen
viser at aktiviteten har vært stor i hele sommer. Onsdagsløpet har også hatt
god deltakelse.
Padling er tydeligvis blitt in og det selges kajakker som
aldri før over det ganske land. Hos oss står nye medlemmer i kø for å ta kurs.
Det er kapasitetsbegrensninger når det gjelder instruktører, som har hindret
oss i å holde flere kurs, og dermed øke medlemstallet ennå mer. Kanskje er det
like greit. Det er ikke uproblematisk å vokse for fort, og vi ønsker fortsatt å
legge stor vekt på sikkerhet og opplæring før nye medlemmer slippes på vannet.
Nytt kurs våren 2006 er for øvrig allerede fulltegnet.

Kaffe etter onsdagsløpet
Klubben har ikke hatt noen formann dette året. Styret har
derfor jobbet på kollektiv basis og delt oppgavene mellom seg etter beste evne.
Dette har for så vidt fungert greit. Vi har klart å holde hjulene i gang, men i
liten grad maktet å jobbe mer utviklingsrettet, slik vi hadde ambisjoner om. En
medvirkende årsak til dette er nok at det å ha styreverv i praksis også
innebærer at man blir sittende med en rekke driftsoppgaver i tillegg. Dugnaden
i vår, nybegynnerkursene, ja til og med noe av vaktholdet på de åpne dagene i
sommer er det for en stor del styremedlemmene som har tatt ansvar for. Klubben
mangler med andre ord gode rutiner for fordeling av slike oppgaver blant
medlemmene. Foreløpig er dette av de ting styret ikke har fått arbeidet videre
med, men her er det nødvendig at vi gjør et grep.
Vi har heller ikke kommet videre med byggesaken, men vil
prioritere denne utover høsten med sikte på å legge fram et konkret forslag til
årsmøtet. Hvilke funksjoner et klubbhus skal ha henger blant annet sammen med
hva slags klubb medlemmene ønsker vi skal være. Hoveddelen av medlemmene bruker
klubbens fasiliteter til trim og trening i egen regi og deltar i liten eller
ingen grad på felles klubbaktiviteter, mens andre nettopp vektlegger å utvikle
et felles klubbmiljø. Lager eller klubbhus: hva trenger vi egentlig av
sanitæranlegg, oppholdsrom osv? Hvor høyt vi legger ambisjonsnivået for felles
klubbaktiviteter vil derfor påvirke innredningen av naustet, som igjen vil
påvirke behovet for vedlikehold og annen dugnadsinnsats. Byggesaken har slik
sett flere implikasjoner enn
bare å gi optimal plassering av et visst antall båter.
Padlesesongen nærmer seg definitivt slutten og snart vil
naustet bli fylt av campingvogner og lystbåter i vinteropplag. Våre aktiviteter
flyttes etter hvert over til Jorekstad. Styret håper på god oppslutning om
sesongavslutningen med fest og dugnad i naustet 16-17 oktober og ønsker alle
vel møtt.
Styret
Avslutningshelg
med fest og dugnad
Lørdag 16 oktober kl. 18.00 er det
som tidligere annonsert fest med servering av Lågåsild i naustet. Vi har ikke
hatt noen fellesarrangement av denne typen hittil i år og håper derfor riktig
mange vil delta denne gangen. Festen i fjor hadde god oppslutning og var svært
vellykket.
Søndag 17 oktober kl. 13.00 innkalles
det til høstdugnad med polering av båter, raking av lauv (ta med egen
hageredskap) og generell rydding i og utenfor naustet. Det er forholdsvis mye
jobb og vi håper på godt frammøte. Brukere av klubbens tilbud som ikke har
deltatt i andre dugnadsaktiviteter bør føle seg kallet til å møte fram denne
gangen!
Forsikring
av båter
Klubbens båter og naustet er fullverdiforsikret. Private
båter som lagres i naustet omfattes ikke av denne forsikringen. Det er derfor
viktig at de som har privat båt forsikrer seg om at deres egen forsikring
dekker denne. For de fleste vil det være tilfelle, men det kan være lurt å
sjekke for sikkerhets skyld. Merk også at når klubbens båter tas med på tur
eller fraktes utenfor klubbens område, for eksempel på biltaket, gjelder ikke
forsikringen. Da er det den enkelte brukers ansvar dersom noe skjer.

Låsing
av naustet
Når flere er i naustet og på brygga samtidig kan det fort
oppstå tvil om hvem som skal låse. Det har hendt at medlemmer har forlatt
området i den tro at andre låste, men husk at brygga tidvis brukes av folk som
medbringer egne båter og som derfor ikke bruker naustet i det hele tatt. Slike
misforståelser har gjort at naustet har blitt stående åpent ved minst to
anledninger i sommer. Vi ber derfor
medlemmene være obs på dette og ikke å forlate naustet åpent med mindre man er
sikker på at de gjenværende personene i området tar ansvar for å gjøre det.
Økonomi
Halvårsregnskapet viser et underskudd på ca kr 15000
grunnet investeringer i nye kajakker, men vi er tildelt kr 10.000 i
spillemidler og anser dette som en midlertidig situasjon. Styret er ellers godt
fornøyd med kjøpet av de fire nye kajakkene. Aktiviteten i klubben tilsier i
høyeste grad en oppgradering av utstyret.
Avtale
om bruk av Båtforeningens toalett
Styret har inngått avtale med Båtforeningen om at våre
medlemmer fritt kan bruke deres toalett. For dette skal LRKK betale en årlig
avgift, men vi har ikke noe reinholdsansvar eller andre forpliktelser. Vi håper
denne ordningen vil fungere greit for alle parter.
Stor pågang for nybegynnerkurs
Vi har de siste årene
merket at interessen for padlekursene i klubbens regi har vært økende. Antall
båter klubben disponerer som er forsvarlig for nybegynnere har vært en
begrensning på antall kursdeltakere, instruktører en annen. Klubben prioriterte
derfor å "flotte" seg med å kjøpe 3 nye båter i sommer, "COASTLINE"
for å svare den store etterspørselen. Vi har hatt to kurs i 2004 - mai og
august, begge fulltegnet. Mange av våre rutinerte og ivrige padlere har stilt
opp med entusiasme som instruktører. Uten den innsatsen og viljen til å stille
opp for klubben hadde vi ikke kunnet klare å arrangere slike kurs. Derfor en
stor takk til dere alle.

Tilbakemeldinger fra kursdeltakere har
vært svært positiv. Mange har kommentert det gode miljøet i klubben.
Nybegynnerkursene prøver å formidle grunnleggende kunnskaper og teknikk, samt
sikkerhet og redning. Det er derfor flott at noen av nybegynnerne møter til
klubbens onsdagspadling. Man blir tryggere for hver tur på vannet, - og
sesongen er ikke slutt før isen legger seg. Jeg vil gjerne oppfordre
klubbmedlemmer som kan tenke seg å være med i kursopplæring neste år om å ta
kontakt. "Hjelpeinstruktører" som supplerer instruktørene er
verdifull støtte. I 2005 vil det bli kurs i mai og august. Kanskje vil vi prøve
å holde kurs over tre dager knyttet til en helg?? Kom gjerne med innspill og
tilbakemeldinger. Ragnhild
Førstereisgutt
i havkajakk
I vår tok jeg beslutningen og bestilte en havkajakk. Siden
jeg alltid ferierer ved Sognefjorden, der kastevinder kan skape urolig sjø på
et øyeblikk, fant jeg ut at en såpass stor båt er mest hensiktsmessig. Øyvind
Nyfløt hadde dessuten invitert meg med på ukestur til Florø i midten av juli,
sammen med turgjengen rundt Yngvar Mølmen som selv ikke kunne delta denne
gangen. Endelig skulle jeg få prøve meg i saltvann. Min eneste erfaring etter
at jeg gikk padlekurs våren 2003 var småturer i Lågendeltaet og på Mjøsa, samt
en vindfull høsttur på Næra.
Det tok tid med leveransen, og først dagen før ferien fikk
jeg omsider min etterlengtede CK Mentor havkajakk. Rakk en liten kveldstur i
Lågen før båten ble lasta på biltaket og kursen satt vestover. I Florø var det
et forferdelig regnvær og vi leide oss inn ei nedslitt campinghytte utenfor
byen. Da oppdaget jeg at posen med ekstra klær og diverse utstyr var glemt
igjen hjemme. En stygg sak. Heldigvis lå det noe sykkelutstyr i bilen og jeg
plukka med meg det som kunne brukes. På den såpeglatte handikaprampa opp til
hytta gjorde jeg en salto utpå kvelden. Ribbeina tålte så vidt møtet med den
harde kanten, men jeg kjente meg mørbanka og urolig når jeg gikk til sengs.
Hele opptakten til turen var litt illevarslende, syntes jeg. Hva ville neste
dag bringe?
Den ble innledet med en nestekollisjon med hjort på vei
innover mot byen, men snart var vi samlet på brygga i småbåthavna og gjorde oss
klar til avgang. Det var nesten ikke til å tro at berget med bagasje kunne få
plass i kajakkene, men det gikk bra. Endelig var vi på vannet og seks kajakker
gled ut fra brygga. Oppi dem satt Kjersti Swensen, Arild Stange, Øyvind Nyfløt,
Anne og Per Tore Granli, samt meg. De to sistnevnte var også
førstereisdeltakere, som meg selv. Det var fint gråvær med enkelte solstreif og
rolig sjø.

Deltakerne
fra Florø turen samlet
Det var en god følelse å padle utover mellom øyer og
skjær, med lukt av saltvann og synet av spektakulære Stabben fyr rett nord for
oss. Utpå kvelden fant vi teltplass på en ubebodd øy og rigget oss til. Turens
siste overraskelse var svigerfars 30 år gamle fjelltelt som jeg hadde lånt.
Ytterteltet viste seg å være en duk som var åpen i begge ender. Her hadde vind
og regn fri tilgang. Selvfølgelig frisknet vinden til, teltet sto som en
sperreballong og blafret noe avsindig. Det ble lite søvn og utpå natta ble
ytterteltet flerret av. Jeg måtte ut i regn og blåst og bruke de siste
reservepluggene for å få det på plass igjen. Det holdt i 15 minutter, men da
sanket jeg sammen kilovis med fjærestein og fikk sikra den skrøpelige
boligen. Det gjorde susen, men jeg
kastet et misunnelig blikk på turkameratenes moderne tunneltelt før jeg tørnet
inn igjen.
Neste dag var vinden for sterk til at det ble tur. Isteden
brukte vi formiddagen til å trene i bølgene utenfor leiren. Det var ganske
heftig og jeg følte meg utrygg i den smale Mentoren. På den annen side oppførte
båten seg helt greit. Det var nok først og fremst jeg som manglet trening og
erfaring med slike forhold. Vi lå like ved Fanøy og padlet over til butikken
der. Vinden roet seg, sola tittet fram og når vi kom tilbake til leiren hadde
et nytt telt kommet opp. Det var Marit og Ivar Olstad som hadde sluttet seg til
oss. Dagen etter kom også Inger og Knut Øyvind Hansen i sin toerkajakk. Dermed
var vi 10 deltakere totalt.

Forfatteren
boltrer seg i tangen
Et nytt bekjentskap var knotten som nesten drev meg til
vanvidd den ene helt vindstille kvelden i leiren. På lista over ”kjekt å ha på
padletur”-utstyr førte jeg opp hatt m/myggnetting. Alle hadde visst det,
unntatt jeg. Derimot hadde jeg sigarer, men det virket ikke å være noe miljø
for røyking i gruppa, så jeg avsto. Sigarene var dessuten blitt ganske knørva
etter å ha vært presset ned i trange lasterom.

Arild og
Kjersti ute på fjorden
Dagene som fulgte ble begivenhetsrike og flotte med et
variert program. Bra vær og turer til både Store og Lille Batalden. Poenget var
ikke å padle lengst mulig, men også få med seg de severdigheter området kunne
by på. Det ble besøk i et kunstgalleri og små fotturer. Både toppen av Store
Batalden og Kinnaklova fikk besøk av oss. På Lille Batalden tråkla vi oss
gjennom alt det krattet øya kunne by på i jakten på ei grotte. Per Tore fant
den til slutt, mens andre fikk sanket blåbær til dagens pannekakemiddag. Det
desiderte høydepunktet var imidlertid turen ut til Kinn. Å komme dit for egen
maskin har vært en drøm, og nå ble den virkelighet. Inne i kirka hadde guiden
til og med en liten orgelkonsert for oss. Å få høre en av ungdomstidas store
klassikere: Procul Harums "A Whiter Shade of Pale", vakkert framført
på orgel i slike omgivelser var bare helt topp.
Padlemessig fikk vi brynt oss et par ganger. Et lite strekk
over mot Lille Batalden gikk utaskjærs og bød på langt heftigere bølger enn jeg
følte meg trygg i, men vi klarte det uten uhell. Og etter hvert vokste både
ferdighetene og selvtilliten.
Kajakken kjente jeg for dårlig og var nervøs for å velte,
fastspent som jeg satt i et stramt neoprentrekk. Heldigvis ble jeg ikke satt på
slike prøver, men øvde meg på å komme ut av kajakken under trygge forhold
seinere i ferien. Det var en nyttig erfaring. Å henge fastspent opp ned i kaldt
vann og med dårlig sikt er avgjort psykende. På Jorekstad i vinter vil jeg
heller øve på dette, samt egenredning med årepose, framfor alt fokuset på
eskimorulla. For de fleste av oss er den neppe særlig aktuell å prøve på i en
reell situasjon.
Fem av oss avsluttet turen etter fem dager. Turen tilbake
til Florø ble en parademarsj i strålende sol og blikkstille sjø. For mitt
vedkommende gikk turen til Luster og nye padleturer i Sognefjorden.
Arne Moe
Kajakkpadling
for ungdom.
Alternativ til overorganisert massesport?
Hva skjer med de
som ikke finner seg til rette på et fotballag eller på langrennslaget? Har de
muligheten til å finne utfordringer uten å ty til dumdristige eller ulovlige
aktiviteter?
Dette har i de senere åra, med ”Jack ass” overskrifter i
VG, blitt et høyst aktuelt spørsmål.
Som far til to sønner ønsker jeg selvsagt at de skal vokse
opp som fornuftige og ansvarsfulle personer, og ikke ende opp som et mumitroll
på E18.
Lillehammer kommune har et rikt utvalg av spennende
aktiviteter for ungdom, men flere av disse er typisk resultatorienterte
idretter. Hvor blir det av de aktivitetene som bare er moro?

Mikkel
forserer strømskille
Elvekajakkpadling er helt
klart et meget godt alternativ.
Her er det frihet til å velge tid, sted og nivå etter
dagsformen. Det er en spennende og utfordrende aktivitet. Og en flott anledning
til å få de unge ut i naturen.
Elvepadlingen har ikke tidligere blitt satset på av LRKK,
noe jeg håper jeg kan få endret på.
Andre padlere har snakket om å starte en egen
elvekajakklubb på
Lillehammer, men jeg mener det mest fornuftige vil være en
samorganisering av de forskjellige grenene innen padlesporten.
Vi har også en aktør på Hil. Det er friluftsgruppa som
eier elvekajakkene som blir benyttet innendørs om vinteren. Vi har helt klart
alt å vinne på et samarbeide, i stedet for å sitte på hver vår haug.

Fra
innendørstrening vinteren 20003/04.
Interessen er helt
klart til stede blant de unge på Lillehammer.
Etter en kjapp ringerunde en søndags morgen, hadde jeg
fire unge talenter med meg på en prøvetur på elv.
De som slengte seg med var Erlend, Mikkel, Elisabet og min
sønn Oddbjørn.
Tre av disse hadde egne elvekajakker og hadde prøvd litt
før, mens Elisabet var helt fersk på elv. Etter noen timer i ei bakevje ved
Fåberg, mestret de alle teknikken med å gå ut og inn av strømskillene i elva.
Ingen av de lokale fiskerne ble sinte heller, men ble
heller stående å se interessert på.
Vi skal, uten tvil, ta en tur på en tøffere elv til
sommeren. (Sjoa???).

Erlend
prøver et triks!
Hva skal
vi gjøre?
Jeg skal helt klart ikke gi meg med dette. Jeg håper jeg
kan finne støtte i kajakkmiljøet, slik at vi kan få stablet en aktiv elvegruppe
på beina til sommeren. Hvordan denne blir organisert vil tiden vise. Når
sommervarmen kommer skal i alle fall jeg dra med meg ungdom ut på elva, for lek
og moro. Kanskje en fast dag med polo ved klubbhuset vil sette fart på ting.
Eller en fast dag der noen av oss erfarne organiserer en elvetur for de mindre
erfarne.
Skal jeg klare å organisere dette er jeg avhengig av hjelp
fra flere. Er noen interessert så ta kontakt.
Mulighetene for
elvepadling i Lillehammer distriktet er gode, Med Sjoa og andre flotte elver
ikke langt unna.
Dette er en
”arena” der vi kan gi unge et tilbud med spenning og utfordring uten alkohol og
andre rusmidler. Vi kan gi de en opplevelse av natur og lære dem gleden av å
bruke den.
Opplevelsen av å mestre ting, og å tøye sine grenser er
ting som de kan ta med seg videre i livet og gi økt selvtillit.

Elisabet
i full konsentrasjon!
I vinter skal vi kose oss i bassenget, men når våren
kommer er det fult kjør.
Heng med
den som vil. Alle er velkomne!
Frode Flaa.
Tlf: 95754578.
E-mail: Frode.Flaa@g-uld.no
Handicapløp 2004
Ja, så er den ukentlige onsdagstrimmen
slutt for iår. Her har padlere i alle typer båter (også scullere) og med de
forskjelligste ambisjoner møttes til dyst. Ett poengsystem hvor personlig
fremgang og fremmøte vektlegges, gjør det mulig å "måle" seg mot
andre, for de som ønsker det, mens andre igjen synes å sette mest pris på det
sosiale og "kaffe&vafler" etterpå. Målet har vært å ha det gøy
isammen, samtidig som en også utvikles som padler. Vi kan se tilbake på ett år
med fin stigning i antall startende og antall som har prøvd seg totalt. Vi har
hatt 15 løp a 4 km, ca 42 personer har deltatt, og i snitt har det vært 12
startende på hvert løp, noe som er 4 flere enn i 2003. Og vi har padlet nesten
700 km tilsammen! I 6 løp har det vært vindstille og vi padlet inn i
solnedgangen, mens 9 løp har gitt trening i bølger, hvor det i ett løp ulte så
mye i Vingesbrua at det i en periode var vanskelig å runde bøyen. Mange har
hatt store personlige fremganger både i balanse ved å prøve rankere båter, men
også i padle effektivitet som løpstidene viser (se wwww.lrkk.no). Og det har
vært 6 velter, de fleste pga bølger og for rank båt, og hvor kameratredning
kunne repeteres. For de som fortsatt vurdere, men tviler på om dette er noe,
stikk innom neste sesong. Og ja, det er fortsatt plass til flere damer! Tips og
ideer til å forbedre konseptet-ta kontakt
For resultater se www.lrkk.no
Per Tore

Etterord til sjølbygging av kajakk
Jeg avsluttet i juni mitt prosjekt med
å lage en trekajakk etter stripsbyggemetoden. Da måtte båten på vannet. Flere
har lurt på hvordan det gikk. Holder den mål, er egenskapene som forventet osv?
Mitt korteste svar er vel å vise til at den fortsatt brukes på vannet, og ikke
er bortglemt i garasjen. Mer utfyllende så er båten nå brukt på ca 30 turer,
mest i bølger, hvorav 5 dager ute ved Florø kysten. Man kan si at båten matcher
alle egenskaper som du vil finne på en tilsvarende glassfiberkajakk: trygg,
forutsigbar, rask svingradius, godt fartspotensiale, enorm lastekapasitet,
robust og stivt skrog og ingen antydning så langt til delaminering av skroget.
Padlemessig er det også likt, men som for glassfiber bør en være forsiktig med
skarpe steiner ut og inn fra land. Eventuelle riper/skader fikses imidlertid
lett. Det som kan bemerkes er at min lukeløsning ikke ble 100% tett (gjenstår å
fikse), og at båten ble litt for tung (26kg) noe som merkes når den skal løftes
av/på biltaket. En karbonkajakk vil i disse tilfellene være bedre. Totalt sett
ville jeg ikke betenkt meg for å sette ut på storhavet med en slik båt, den
tåler juling, verre er det mer karen oppi. Det som (for meg) virkelig gir båten
ett løft ift glassfiber er det estetiske, tre er mye penere! Og det føles
heller ikke så værst å tute rundt i egenbygd farkost og speile seg litt i
oppmerksomheten, så har du tid og lyst, sett igang. Egenerfaring deles så langt hjernecella er med..
Per Tore
Rapport
fra padletur på Fjorda fra fredag 18. til søndag 20. juni 2004
Til sammen 17 friluftsmennesker deltok på turen. 7 av disse var barn. Flåten bestod av 5 kanoer og 2
kajakker. I tillegg slepte vi med oss
en barnekajakk fra Ro- og Kajakklubben.
Teltleiren bestod av 7 telt, hvorav en lavvo.
Dette ble en forholdsvis våt utgave av den årlige
Fjorda-turen. Men med trivelige
mennesker som har vært ute før, ble det likevel en god opplevelse.

Jamila Levy på prøve i kajakk på Velmunden
Barnekajakken var populær. Den bør være med neste år også.
Vi savnet store presenninger til å lage gapahuker av. To slike bør være med neste år. Stenger må også tas med, da vi ikke bør
hogge raier i dette området.
Turen fra Solvik Kanoutleie til leirplassen i Dottputt
gikk fint i oppholdsvær, returen også.
Lørdag formiddag fikk vi en hyggelig fellestur sørover til
Haukfjorden. Så kom regnet. Men aldri så vått at det ikke er godt for
noe. Etter hvert ble bakken så
gjennomvåt at bålforbudet ble opphevet.
Så ble det brente pølser denne gangen også. Velkommen igjen neste år!
Øyvind Nyfløt, Turleder

Fra Velmunden
Helgøya
Deltakelsen i år var
noe mindre, men vi har fått nye erfaringer. Først og fremst kan det være kjekt
å starte tidligere, det vil si kl 20 for å få med måneoppgangen over Tangen
landet. Dette passer bra med solnedgangen over Gjøvik. Vi kommer da tidligere
tilbake til leirplassen på Skurven. I år deltok Trond Glesaaen, medpadler til Vidar Ormestøyl fra Skreia kom over fra Kapp. Vikingskipene
uteble i år, men kommer sterkere tilbake til fem års jubileet til neste år?
Kai

Trond Glesaaen fra Gjøvik og Toten padleklubb
Urfarkost
En
stokkebåt fra romersk jernalder er funnet i Glomma. Norge som skipsfartsnasjon
har aner fra innlandets ”kyster”. Båten ble funnet nedenfor Bingsfossen. Den er
dobbelt så gammel som Oseberg skipet. Den er laget i eik og er 11 meter lang og
veier to tonn! Med 12 mann om bord var det 10 cm fribord. Kjølen fungerer som
en ”ballastkjøl”. En kopi ligger på Fetsund Lensemuseum. Båten må være hugget
ut med jernøkser tidlig i jernalderen, fordi bronse ikke er kraftig nok til
eik, og flint er mulig, men ikke rasjonelt! Båten er Norges eldste båtfunn.

Formålet til klubben
·
Styret mener at dette kan vi best
gjøre gjennom å skape et godt sosialt miljø for ungdom hvor vi tilbyr
gode kurs og arrangerer turer.
·
All bruk av klubbens båter er gratis
med utgangspunkt i klubbhuset.
·
Utstyret skal behandles med største
forsiktighet slik at skader ikke oppstår
·
Redningsvest skal alltid tas med og allerhelst has på.
·
All aktivitet skjer på brukerens eget
ansvar.
·
For
å få tildelt nøkkel må nye medlemmer gjennomgå grunnopplæring
Bakevja:
Høst
2004
·
Lørdag 16. oktober kl 18 Avslutningsfest på Vingnesodden. Festen blir en
silde fest med blodfersk Lågåsild som serveres røkt og stekt. Ansvarlig;
styret. Ta med kopp og noe å drikke
·
Søndag 17. oktober kl 13 tar vi dugnad på Vingnesodden, ute som inne
·
Lørdag 23. oktober, tur til Oslo. Påmelding til Jan Mehus
·
Onsdag 20. oktober
Basseng treninger starter med rulle,
sikkerhet og kajakkpolo fra fram til 8. des. Frammøte kl 20, padling fra ca
20:20-21:30
Vinter
2005
·
Onsdager 5. januar til 16. mars, Frammøte på Jorekstad kl 20, padling fra ca
20:20-21:30
·
30. mars - 11. mai, Frammøte kl 20, padling fra ca
20:20-21:30
·
Årsmøte: Onsdag 1. februar 2005.

Jan Flohr rett etter start

Peter Obel i egen roklasse
Aktivitetslederkurs Flattvann
13.-14.november
TKF
inviterer til Aktivitetslederkurs for flattvann. Kurset retter seg for de som
vil arbeide som aktivitetsleder og veileder i nybegynnerkurs eller kajakkskole
og vil ha et godt grunnlag for å undervise og rettlede uerfarne padlere.
Aktivitetslederkurset er også første trinn i NPFs trenerstige og utgjør modul A
på NPFs trener 1-kurs.
Padling.no
Stormsamling
på Bulandet 8.-10. oktober
Njord AS arrangerer Stormsamling på Bulandet helgen 8.-10. oktober.
Les hele saken på www.njord.as
Padling.no
Styret
2004-2005 består av:
Hanne Jarman Larsen 91334218
Ragnhild Klokk 92654763
Arne Moe 95760820
Jan Mehus 99018695
Strandgata,
Vingnesodden
Postadresse
Postboks
422, 2603 Lillehammer
Bankgironnr
2000.25.63445
Opplag 150
Redaksjonen avsluttet:
8.
oktober 2004
Ansvarlig for dette nr:
Styret
Verdensvev adresse: