Lillehammer Ro- og kajakklubb
Referat fra ekstra styremøte 14. september 2009 i Lillehamer Ro og kajakklubb
Sak Båtforeningens søknad om molo fra Vingnesodden
Tilstede: Kai Gjessing, peter obel og frode Flaa.

Vi kan ikke se å ha mottatt rekommandert sending. Den kan ha blitt borte i bunken av reklame.
Vi er litt forundret over at vi ikke fikk planene tilsendt, som brev på vanlig måte.

Vi har uansett meninger om arealbruken i båt havna, spesielt i søndre del som vi bruker intensivt.

I kopi av søknaden fra Lillehammer Båtforening som vi mottok fra kommunen ligger det tre kart datert:
  • 28. april som viser dagens brygger, utvidelse av molo i nord og sør
  • 19. mai som viser båtforeningens brygger, utvidelse av molo i nord og sør, utvidelse av brygge 200 framtidig brygge i sør, 
    ny rampe for sjøsetting i nord og et sterkt redusert areal for treningsområde for Ro- og kajakklubben.
  • 6. september viser dagens odde med tømmerlense og brygge 200 før forlengelse
Om søknaden fra båtforeningen:
Vi får opplyst fra kommunen at dette bare dreier seg om en rammesøknad for bygging av molo, mens i søknaden står det at molo er for "samtidig å legge til rette for fremtidig utvidelse av bryggeanlegg".
I søknaden kommer det ikke fram at dette er en rammesøknad.På tegning av 19. mai er det tegnet inn et nytt sett av brygger,
i kjerneområdet som ro og kajakklubben benytter til grunnlegende opplæring og sikkerhets trening.
I vedlegg: Gjenpart av nabovarsel, står det derimot kun anlegging av molo. I søknad om tillatelse til tiltak står det krysset av for enkelttiltak og ett trinns saksbehandling.
Dette finner vi merkelig da det i søknaden argumenteres for at utvide (/etablering) av molo er for samtidig å legge til rette for fremtidig utvidelse av bryggeanlegg.

Om særlige grunner til etablering av molo:
For vår del er det ved vind fra øst og nord at vi opplever at vind kan være en utfordring, ikke fra syd eller vest.
Ut fra eksisterende molo (og andre utfyllinger i området) er vi usikre på om estetikken er ivaretatt og ønsker at andre former for bølgedemping vurderes.


Merknader til noen av båtforeningens kommentarer.
om 7. Utfylling er også begrenset til 15. april-1. mai
om 8. Savner forslag til tiltak som fortetter eksisterende anlegg.
om 10, vilkår om avtale om deling av vannspeilet i søndre havmeområde.
Slik roklubben oppfatter dette er det ikke snakk om å dele området, men at forslag til endringer må klubbene enes om. Vi stilte på møte hos båtforeningen i mars og svarte på spørsmål og drodlet rundt naboskapet. Vi reagerte for ti år siden på at båtforeningen fikk "råderett over land og vann, uten at vi var innvolvert. Kommunen sa at dette ikke påvirket oss. Ved fornyelse av avtalen i 2007 ble "råderett på vann" påpekt og kommunen endret til at båtforeningen fikk redusert "råderettsområdet" på vann til råderett på land til nord for rødt naust og ikke på vann unntatt av godkjente brygger. Påstanden om at LRKK "viser ingen interesse for å utvikle sin tilstedeværelse i båthavna" for stå for båtforeningens regning. Vi er en frivillig organisasjon som har som formål å fremme interessen for roing og padling. Vi har tidligere uttalt oss om utbygging av campingen, forslag til gangsti ved renseanlegg og utbygging av industriområdet i Korgen. Alle med tanke på forhold som påvirker kajakkpadlernes padlemiljø.
LRKK har tidligere foreslått å bygge gangsti mellom båtforeningen og roklubben, som et samarbeidstiltak. Roklubben har stillt opp på båtforeningens 30 og 40 års jubileum.
Hva som menes med at båtforeningen skriver at at de er av "Lillehammer kommune ansett som den suverene bruker" på området forstår vi ikke. Det var den søndre delen av området vi påpekte i 2007 at vi brukte intensivt og fikk forandret ordlyden i ny kontrakt.

Historie:
Klubben er etablert i 1932 og lå fram til 1984 på østsiden nord for Vingnes brua, mens den ble etter brann bygget opp igjen på det gamle stolpelageret på Vingnesodden. I begynnelsen var prosjektet et samarbeid mellom flere klubber og foreninger. Området var tidligere inn gjerdet og bestod av smie, stolpelager og båtnaust. I dag er bare båtnaustet tilbake, mens stolpelageret ble erstattet av nåværende klubblokaler, og byggetrinn 2 som skulle være dusj og garderobeanlegg ikke er realisert, men er en del av reguleringsplanen. Klubben har hatt en fin vekst av aktiviteter og stiller i år med både junior og senior deltagere i verdensmesterskap i Sveits. Klubben vedlikeholder friområdet gjennom plenklipping og beplantning samt vedlikeholder tømmerlensa.

1) Molo på Vingnesodden
Vi har diskutert båtforeningens planer om molo i klubben og har ikke noe direkte behov for det, men den vil heller ikke være til hinder, hvis det finnes fram til en løsning som er mer esteisk enn eksisterende. Selve odden er siste perle på Lillehammer som ikke er utbygd av broer ol. Det eneste som er igjen er rester etter fløtningens trallebane samt lensefeste midt på odden. Området brukes som friområde av beboere, på Vingnes og andre som bruker området til fritidsformål. Nordre molo er uegnet å gå i land på. generellt er de fleste utfyllingene i Mjøsa bygd opp av mindre estetisk pent materiale, som sprengstein, armeringsbetong, søppel ol som er fylt ut med bratte kanter. Ved utvasking blir slike områder lite esteisk pene å padle langs. Det finnes noen unntak: Innhuken på Camping plassen sør for Åretta er et eksempel på hvordan inngrep også kan være estetisk pene. Det samme kan sies om deler av strandpromenaden nord for brua, der elvebredden ikke er for bratt.

2) Padleområde i havnebassenget.
Vi er meget urolige for fremtidige planene for utvidelse av bryggeanleggene til båtforeningen. Brygge 200 er allerede utvidet med fire plasser uten at vi kan se at dette er søkt om i henhold til de nye reglene.
Fra padleforbundet sentralt ble det opplyst om at mange padleklubber er blitt presset gjennom manglende eller dårlig lokal planlegging, og vi har blitt oppfordret til å være ekstra våkne til slike saker.

Klubben tilbyr lavterskeltilbud til mange beboere for en rimelig penge med stor tilgang til utstyr og kurs. Klubben består av underkant av 300 medlemmer og vi har det siste året hatt ca 50 nye medlemmer på kurs. Det er høy aktivitet i klubben. Klubben har 30 flattvannskajakker, 15 elvekajakker, to kanoer og 10 scullere til disposisjon for klubbens medlemmer.
Protokollen viser mange bokførte turer i sesongen 15. mai til medio oktober. Aktivteten er vesentlig større en dette. Klubblokalene med kajakker brukes også til skoleavslutninger, bursdager og tilbud til barn og unge i prøvepadling og andre aktiviteter. Klubben har opprustet naustet til å omfatte et stort felles oppholdsrom, med garderober. Klubben er åpen for funksjonshemmede.

Klubben ønsker at det søndre arealet av havnen blir fredet for framtidige installasjoner som hindrer aktiviteten til ro og kajakklubben. På kart av 19. mai er skisserte restareal knapt plass til å snu på. Kajakkene og kanoene er ca fem meter lange, mens scullerne er 7-10 meter lange. All nybegynnertrening på flatt vann starter i sørenden av området. Vi har kun dette området, mens det er flere andre steder som det fortøyes/oppbevares motorbåter. Klubben oppfordrer til sporløs ferdsel og er meget miljøbevisst i sin framferd. I dag "deler" vi på området i sør, og siden det er lav aktivitet av motorbåter har vi ikke direkte konflikt mellom kajakker og motorbåter ved sjøsetting eller ved inn/utkjøring. Utvidelse av bryggeområdet for motorisert ferdsel på bekostning av miljøvennlig ferdsel kan ikke sies å være i tråd med Lillehammers strategi for friluftsliv og tilgang til grønne soner i byen og dens omgivelser.

I referatet fra sammøte med båtforeningen står det klart i punkt 2 at: Oppsummering av punkt to: "I løpet av møtet ble partene enige om at dette området er for lite for LRKK, og at bruken/behovet av areal i fremtiden vil være omtrent den samme som i dag".
Dette dekker det vi nå på nytt sier om vannspeilet. Det forundrer oss at båtforeningen allikevel fremmer moloforslaget som et første trinn for bygging av nye brygger i fremtiden. For roklubben er det ikke noe alternativ å flytte hovedaktiviteten sin til andre områder. referatet ble motatt 20. april, etter at roklubben orienterte om møte med båtforeningen 16. april. Vi hadde forventet kopi av en ordinær søknad ved eventuell videre behandling av molo planer.

Vi søker kommunen om at området sør for brygge 200 og tømmerlensa beholdes som fellesområde for opplæring av nye kajakkpaddlere, lek og kajakkspill (polo) og at innretninger i området ikke etableres slik at det hindrer roklubbens aktiviteter.

Kai