Leieforholdet til dykkerklubben, seilbretteiere, luftsport og E sport er stabilt. Vi har i perioden forhandlet ny avtale med E Sport.
Planer om ny kortlås ble utsatt på grunn av uklarheter mellom krav fra forsikringsselskapene og våre planer. Løs Vindski er festet, og takrennene er renset for gammelt løv. I Seilbrettavdelingen har vi festet armatur i taket.
Vi har i år beiset brygga et strøk på alle deler. Den var meget tørr, så det bør ikke bli så lenge til neste strøk. Vi grov vekk de fleste steinene under brygga med gravemaskin. Ulempen her er at landgangen nå er veldig steil når det er lite vann i Mjøsa om våren. Det ligger noen spisse steiner under ytterste del av brygga som vil skade plastpontongene på sikt. Her bør vi neste høst fortøye brygga et annet sted, slik at vi neste vår på lavvann kan tilrettelegge "beddingen" før vi fortøyer brygga pånytt.
Etter et år med nye fyllmasser har de nå satt seg. Plenen vokste utrolig sent i år. Fordel: mindre areal å slå, ulempe: manglende gressmatte utenfor inngangen. Fyllingen på sørsiden av odden er blitt erodert av høyvannet. Her må vi plukke litt mellomstor stein og legge i overgangen. På våren plantet vi 5 bjørk og 5 piletrær på nord og sørsiden av anlegget. På høstdugnaden rakte vi og planerte etter plantingen i sommer.
Vi kjøpte fire nye kajakker i 1996. En tur racer i glassfiber og tre turbåter i mykplast. Veksten i aktiviteten har vært gledelig stor. Dette gjelder også turracerne, som er den desidert mest brukte kajakken i klubben. Dette er et signal på at klubben har fått mer fart!
Vi har fortsatt to junior scullere på utlån hos Ringsaker Roklubb. Disse er ikke ferdigrigget, og Ringsaker sier de ikke kommer til å bruke de. Vi reiste på "bedriftsbesøk" til Ringsaker med en bil full av ivrige roere. Dette var et positivt innslag i romiljøet som bør videreutvikles. Sommeren 96 er det en senior scullere og to treningsscullere som har vært mest brukt. Flaggskipet av en firer ble løftet ut i sommer, rigger montert, men den har en liten skrogskade som må repareres før den kan flyte på vannet. Vi har hatt enkelte innslag av "sommergjester" som har oppdaget rosiden, og lovt å komme sterkere tilbake neste år. Vi gleder oss.
På Lillehammer har vi i år fått et nytt innslag av "ro fartøy", et vikingskip. Når padleforbundet opererer med dragebåter på sin side må vi nå forvente at roforbundet utvider repertoaret med vikingskip. Det finnes et vikingskip på Hamar, så her er muligheten for kapproing tilstede. Mål: konkurrere ut dragebåter
Kanoene har vært noe mindre brukt denne sesongen, enn det den generelle veksten skulle tilsi. Vi har imidlertid konkurranse på kanosiden, da det er etablert flere kano utleiere i distriktet(12 stykker i Gubrandsdalen). Dette ser vi positivt på, da vår organisasjon ikke har noe administrativt apparat som kan tilby utleie. Vår styrke vil ligge på å tilby organiserte turer og kurs i padleteknikk og sikkerhet for kanoister.
Motorbåten har vært på vannet i sommer, men ikke brukt til instruksjon.
Vi har kjøpt tre nye redningsvester i 96. Kajakkpadlerne er flinkere enn roerne til å bruke vester. Her har vi en oppgave på rosiden. Roforbundet har vedtatt et detaljert regelverk, som vi må inkorporere i våre regler. Sjøfartsdirektoratet arbeider med en sikkerhetsbrosjyre for turpadling, hvor formannen har meldt seg på arbeidsgruppen.
Vi har det siste året hatt noen få padlere som har trent regelmessig. I 96 sesongen hadde vi en deltaker i Langenløpet syd for Oslo. Espen fikk en 4. plass i sin klasse og 8. plass totalt. Vi gratulerer, og oppfordrer de av våre medlemmer som har lyst til å delta på tilsvarende turløp innen kano, kajakk eller roing til å melde seg på. Det arrangeres en rekke turløp i hele landet for alle båttyper.
Ut over dette er det tur og mosjon som preger aktiviteten. Av bokførte turer har vi en fremgang på ca 50% (ca 650 turer) i forhold til 94 med 450 turer (95 var et unntaksår med flom). Føring i protokollen er meget bra. Takk til medlemmene. Fortsatt mangler vi antall km på mange turer. Dette ble bedre i 96 med avstandskart i klubbhuset. Planen var å lage et eget padlekart, men vi fikk ingen støtte til dette prosjektet. Turen til fjordane trakk 13 personer. Turen til Hitra trakk 3 personer. Etter båt type er det en sculler som har vært ute på 50 turer. Maiken topper med 41 turer, Einar Tvete har hatt 12 turer og Kari Gro Nannestad har vært ute 11 ganger. Maiken har i år fullført kravene til roforbundets bronsemedalje.
Distansereglene mellom kajakk og rosport er fortsatt ikke samlet. Det er ulike aldersklasseer og avstandskrav. Av kajakkene har disse vært brukt på 513 turer. Vi har 12 medlemmer som har vært ute mer enn 10 turer. Dette er en klar økning fra tidligere. Espen Trøen topper og har vært ute 42 turer, Øyvind Berg har vært ute 41 ganger og Kai passerte 30 turer. Våre 2 kanoer har vært lite brukt, 17 turer til sammen. I denne oversikten over aktivitetene har vi ikke med turer som starter andre steder enn fra naustet på Vingnes.
Trening i bassenget på Jorekstad har blitt en fast vinteraktivitet hvor vi øver på ulike støtteslag og sikkerhets rutiner. Oppslutningen har vært liten våren 96 og stor høsten 96 etter at vi omsider klarte å samordne aktiviteten med høgskolestudentene. Vi leide Jorekstad tre onsdager i mai og fem i oktober/ november. Tilbudene om kurs i roing, kano og kajakkpadling, før og etter sommerferien hadde liten oppslutning. Vi sliter fortsatt med at vi og våre tilbud er for lite kjent. Annonser i avisen leses lite for slikt. Siste arrangement før jul annonserte vi på dører i sportsforretninger, noe som ga bedre respons.
Vi hadde i 96 en dugnad vår og høst, med få fremmøtte. Odden begynner å komme i stand, og behovet for utenomhusarbeid begrenser seg til rydde og rake vår og høst og slå litt gress på sommeren, hvis gresset begynner å vokse!
Roaften trakk dessverre få deltakere. Kun de tre gjenboende medlemmer av Lillehammers gullfirer fra 1939, Leif Haugen, Rolf Simensen og Yngvar Mølmen møtte opp. De frisket opp minner fra klubbens barndom.
Havkajakk-aften trakk 13 tilhørere som hørte på Øyvinds lysbildeforedrag fra klubbens tur til Hitra i august. Etter foredraget ble nye turer, kurs og rekruttering diskutert.
Vi har leid ut lokalet og kanoer til kommunenes barne og ungdomsprosjekt. Kommunen driver dette som et aktivitetstilbud for barn med hjelp av folk i vannskiklubben, som i år måtte leie inn eksterne til å stå som ansvarlige.
Med vår postgiro får vi god oversikt over aldersfordelingen på medlemmene. Dette gjør at vi nå kan svare statistikk innehavere på aldersfordeling og aktivitet blant klubbens medlemmer. Under følger en oversikt over medlemsutviklingen de siste årene.
|
|
År |
|
|
|
Alder |
|
|
Padlesesong |
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
>12 |
13-16 |
>17 |
Antall familie medlemskap |
46 |
56 |
41 |
68 |
|
|
|
Antall medlemmer (ca) |
55 |
75 |
70 |
110 |
15 |
17 |
80 |
Vi får jamlige referater og informasjon fra ro- og padle-forbundet. Vi hører ikke noe fra våre naboforeninger, selv om vi sender de informasjon om våre aktiviteter, lever de? Formannen har meldt sin interesse for å delta i Teknisk komitee friluftsliv i padleforbundet. Vi har behov for gode opplegg for opplæring og rekruttering for å bygge opp et padle og romiljø. Var representert på tingmøte i padleforbundet og i roforbundet i november 96.
Lillehammer Ro og Kajakk Klubb, 12. februar 1996
Ansvarlig for innhold av denne side: Kai Gjessing
|