Lillehammer Ro- og kajakklubb 28. april - 1. mai

Suksesstur til Jølstra for juniorgruppa.

Med kalde dager bak oss, og en god stund til at elvene her i distriktet var padlebare, reiste juniorgruppa på sesongstart til vestlandet.

Det var noen spente deltagere som møttes på fredag ettermiddag, med oppakning som lignet en polekspedisjon. Det er overraskende mye utstyr som skal med for en tur på elva.

Ikke var det bare juniorene som var spente, men også turlederene som aldri før hadde vert i Jølstra.

Kun Frode hadde hatt gleden av å boltre seg i elvestrykene, i og med at han har bodd like ved elva i 12 år tidligere.

Etter en lang biltur over fjellet kunne vi slå oss til ro på Jølstraholmen camping. Her hadde vi leid oss to hytter med meget enkel standard. Ikke akkurat luksus, men det var i alle fall tak over hodet.

Lørdagen kom med blå himmel og 12 varmegrader i lufta. Alle vimset i rundt, og nervene lå tykt utenpå.

Etter en god frokost bar det av sted.

Dagen ble lang, med forsering av stryk og fosser. Mye synfaring og planlegging av linjer måtte til.

Turen startet brutalt med en ”sklie” ned et 4meter fall i elva. Vi fikk så vidt hentet oss inn igjen før det bars utfor i ”harrystryket”. Et 50meter langt, kraftig, og meget teknisk stryk.

Heldigvis ender det opp i et stort ”basseng” så vi fikk pusten igjen før det bars videre ned elva.

Etter et godt stykke med relativt greie stryk, kom vi inn i en ny strekning med vanskeligere padling.

Et stryk med mye stein og store valser ender opp i en to meter høy ”dropp” hvor vannet blir presset sammen i en smal tunge over kanten. Her ble vi stående en god stund å samle mot, før det bars utfor kanten.

Vi padlet videre ned elva gjennom store valser og små dropp. To av strykene ble for tøffe for juniorene, og de ble beordret til å bære forbi.

Bilene kom endelig til syne på elvekanten, og en lang og kald tur tok slutt.

Dagen ble avsluttet med en feiring på Dolly Dimpels i Førde. Tror nok pizzaen smakte ekstra godt den kvelden.

Søndagen kom og samme varme været. Samme turen ble gjentatt, men denne dagen gikk alt mye raskere.

Vi hadde ikke behov for å synfare så mye, og alle visste hva de skulle gjøre (eller ikke gjøre).

Likevel ble det litt svømming denne dagen også, og Oddbjørn fikk seg en skikkelig ”tromling” under ”droppen”.

Vi rakk også en kortverson av turen før vi pakket oss hjemover på mandagen. Helgen hadde vert lang, og det var noen slitne juniorer som ble levert på døra til foreldrene.

Turen var uten tvil vellykket, og sesongstart på vestlandet i mai kan fort bli en tradisjon i klubben.

Frode