Invitasjon til rotur i Olav Digres kjølfar på Mjøsa

I ca år 1018 rodde 400 mann sammen med Olav Digre fra Minnesund til Ringsaker og fanget fem innlandskonger. Kjetil Kalv fra Ringnes bodde rett øst for Helgøya, mellom Hamar og Stange. Han rodde ned til Minnesund med sin "snekke" for å varsle Olav Haraldson om planene de fem kongene hadde fore. Ut fra historien ser vi at også han rodde strekningen på en natt.

Fredag 2. september kl 20 ønsker vi å gjenskape denne roturen fra Minnesund til Ringsaker.

Balder på vei tilbake til Tallodden etter 850 års jubileet for domkirken på Hamar

Dette er en historisk rotur, hvor vi ”ror opp” igjen strekningen Olav Digre rodde tidlig på tusentallet (se Snorre).

Roturen til Ringsaker (Skurven friområde nord på Helgøya) tar i underkant av 12 timer, med godt med pauser. Dette skal ikke være kapproing, men en hyggetur i jamt tempo.

På denne roturen trengs en mannskap på 12-14 for å kunne veksle på å ro og hvile. Båten vi skal ro heter Balder fra Gjøvik. Båten tar 10 roere og en styrmann. Det er en tredje generasjons kopi av Fjørtoftfunnet fra vestlandet

Avroing skjer fra slippen på Minnesund kl 20 på fredag 2. september 2005. Nordgående tog fra Oslo er på Eidsvoll 19:12 og sørgående tog er på Eidsvoll kl 18:56. Drosje opp til Minnesund tar ca 15 minutter koster ca 350 og kan f.eks. bestilles på 03550 (Øvre Romerike Taxi). Tidligere har vi fått tillatelse til å bruke brygga på Slippen til Mjøssamlingene som ligger under jernbanebrua på vestsiden.

http://akershus.kulturnett.no/museer/mjossamlingene.html

Retur til Oslo/Lillehammer skjer med båt fra Helgøya til Hamar med korresponderende tog utpå lørdagen for de som ønsker det, eller til Gjøvik utpå søndagen for de som ønsker det.

Turen koster kr 100 pr deltager, som bør ta med varme klær, sovepose/underlag, redningsvest, niste for turen og godt humør.

Planlegger en rast på Ekornholmen på vei opp, der Ribbungene hadde et slag med birkebeinerne i 1222.

Neste rast er på Hamnesodden ved utløpet av Tangenfjorden, hvor det ligger gravrøyser fra bronsealderen

Derfra ror vi videre oppover landet på vestsiden forbi Langsletta og opp i Toetenvika, hvor vi også tar en rast før vi begynner på siste etappe forbi Hanastad og over til Morud stranda på Helgøya (Svart basalt sand) og rundt og inn til Skurven, nord på Helgøya, hvor vi går i land.

Vi setter opp leir på Skurven med lavvoer, gapahuker og seil, spiser frokost og legger oss til å hvile ut.

Frist for å melde seg på som roer til turen er onsdag 31. august kl 18.

Kontaktperson/påmelding skjer til: Kai.Gjessing@hil.no, 90777108

På lørdag vil vi seile og padle og ro fra kl 12 til kl 17. Mellom kl 17 og kl 20 vil vi grille og hygge oss

Fra kl 20 ror/paddler vi ned forbi Bergeby og ned til Hovindsholmen, men i år blir det definitivt ikke i måneskinn!

På vegne av trebåtfestivalen på Helgøya og Lillehammer Ro- og kajakklubb

Historisk bakgrunnstoff fra Heimskringla

Fra kapittel 73 i Heimskringla finner vi:

Da han(Olav Haraldson)  kom opp på Romerike, hadde han tre hundre våpenføre menn. Han merket snart at det ble dårligere med kristendommen dess lenger han kom opp i landet. Da den kongen som rådde på Romerike, fikk høre om dette, syntes han det tok til å se farlig ut. For hver dag kom det mange menn til ham og klagde over slikt, både mektige menn og småfolk. Da fant kongen på det råd å reise opp på Hedmark til kong Rørek, for han var den klokeste av de kongene som var der den gang. Da kongene fikk talt med hverandre, ble de enige om å sende bud nord i Gudbrandsdalen til kong Gudrød, og likeså til Hadeland til den kongen som var der, og be dem komme til Hedmark og møte kong Rørek og de andre. De lot seg ikke be to ganger, og så møttes de fem kongene på Hedmark, der det heter Ringsaker. Ring var den femte av kongene, bror til kong Rørek

Etterpå talte hver av kongene og sa det de mente; noen rådde fra og noen til, og det kom ingen endskap på det ; de hadde gode grunner for begge deler. Da tok Gudrød Dalekonge til orde og sa : <Jeg synes det er merkelig at dere er så vinglete med avgjørelsen i denne saken, dere er nok fælt redde for Olav. Her er vi fem konger, og ingen av oss er av mindre ætt enn Olav. Nå har vi hjulpet ham til å kjempe mot Svein jarl, og med vår hjelp har han tatt dette landet. Og hvis han nå vil misunne hver av oss det vesle riket vi har hatt fra før, og byr oss pinsler og underkuelse, så kan jeg bare si det om meg sjøl at jeg vil se til å unngå trelldom hos kongen, og jeg sier at den av dere som ikke vil være med på å ta livet av ham, når han kommer her opp til Hedmark rett i hendene på oss, han er ikke mye til mann. For det kan jeg si dere at aldri kan vi bære hodet fritt så lenge Olav lever.>

Etter denne hissige talen gikk de over til hans råd alle sammen. Da sa Rørek : <Når jeg ser på dette tiltaket, skjønner jeg at her kommer vi til å måtte stå sammen i sterkt samband, så ingen svikter noen av de andre. Sett at dere går mot kong Olav på et møte dere har avtalt, når han kommer hit til Hedmark. Da stoler ikke jeg så mye på noen av dere at jeg vil la noen være nord i Gudbrandsdalen, og noen ute på Hedmark. Dersom vi blir enige om denne planen, vil jeg at vi skal bli sammen dag og natt så lenge til vi har gjennomført den.>

Dette var kongene enige i, og så holdt de seg samlet videre. De lot gjøre gjestebud for seg ute på Ringsaker og drakk på omgang der, og så holdt de utkik utpå Romerike. Når noen speidere kom hjem, sendte de straks ut nye, slik at de natt og dag visste hva Olav gjorde, og hvor mye folk han hadde.

På dette møtet var Kjetil fra Ringnes. Og da han kom hjem om kvelden, åt han først kveldsverd, og så kledde de seg, han og karene hans, og gikk ned til fjorden, der tok de den skuta som Kjetil eide, og som kong Olav hadde gitt ham ; de satte skipet på vannet, og i naustet der hadde de all redskap ferdig ; den tok de, satte seg til årene og rodde ut på fjorden. Kjetil hadde førti mann, alle vel væpnet. Tidlig neste dag kom de ut til Minnesund. Der gikk Kjetil videre med tjue mann og lot de andre tjue bli igjen og passe skipet.

Kong Olav var på Eid på øvre Romerike. Kjetil kom dit da kongen gikk fra ottesangen, han ønsket Kjetil velkommen. Kjetil sa han måtte snakke med kongen med én gang, og så gikk de to og talte sammen alene. Så fortalte Kjetil kongen hva det var kongene hadde fore, og alt det han hadde fått vite om planene deres. Da kongen fikk vite dette, kalte han til seg sine menn ; han sendte noen ut i bygda og bad folk komme til seg med hester, noen sendte han opp til Mjøsa for å ta de robåtene de kunne få tak i og ha dem ferdige til han kom. Etterpå gikk han i kirken og lot synge messe for seg, og så gikk han straks til bords.

Da han hadde spist, skyndte han seg å bli ferdig og drog opp til Mjøsa, der kom det båter og møtte ham. Han gikk sjøl om bord i skuta til Kjetil sammen med så mange mann som skuta kunne ta, og alle de andre tok de båtene de kunne få tak i. Da det lei på kvelden, la de fra land. Været var stille ; de rodde ut på fjorden, og da hadde kongen nesten fire hundre mann. Før det ble dag, kom han opp til Ringsaker; vaktene merket ingen ting før hæren var kommet opp på garden. Kjetil hadde god greie på hvilke hus kongene sov i ; kongen lot alle disse husene kringsette, og passet på at ingen mann kom unna ; så ventet de på at det skulle lysne. Kongene hadde ikke nok folk å verge seg med, og så ble de tatt til fange alle sammen og ført fram for kongen.

Kong Rørek var en lumsk og stivsinnet mann, kong Olav mente han ikke var å stole på, sjøl om han gjorde et slags forlik med ham. Han lot Rørek blinde på begge øynene og tok ham med seg ; på Gudrød Dalekonge lot han tunga skjære ut. Ring og de to andre lot han sverge eder at de skulle reise ut av Norge og aldri komme igjen mer. Noen av de lendmennene og bøndene som hadde vært medskyldige i sviket, dreiv han ut av landet, noen ble lemlestet, og av noen tok han imot forlik.

Kong Olav la under seg det rike som disse fem kongene hadde hatt, og så tok han gisler av lendmenn og bønder. Han tok inn skatt istedenfor veitsler nord fra Gudbrandsdalen og omkring på Hedmark ; så vendte han tilbake til Romerike og drog derfra vest på Hadeland. Den vinteren døde Sigurd Syr, mågen hans. Da reiste kong Olav til Ringerike, og Åsta, mor hans, gjorde et stort gjestebud for ham. Nå var Olav den eneste som hadde kongsnavn i Norge.